Det som trolig er tidenes mesterskap er over.
Med mesterskapets slutt kommer her det siste innlegget i VM-bloggen jeg har fått æren av å skrive under mesterskapet.
Om folk er historieløse eller om vi faktisk har sett tidenes beste VM vet jeg ikke. Så mange mesterskap har jeg ikke sett. Men VM i Brasil vil uansett gå inn i historiebøkene som ett av de store mesterskapene. Livet på tribunene, fotballen som kom hjem, målene som ble scoret, lagene som overrasket, lagene som ikke var til å kjenne igjen, spillerne som slo igjennom, og en spennende finale som ledet til Europas første seier på det amerikanske kontinentet.

De latinske lagene

I starten av mesteskapet fikk vi se ‘hjemmefordelen’ de latinamerikanske lagene nøt i Brasil. Chile var med på å sende Spania ut av gruppespillet, noe laget kanskje selv var mest skyldig i. Costa Rica og Uruguay slo ut stormaktene Italia og England. Ecuador og Honduras var de eneste latinamerikanske lagene som ikke kom seg videre, faktisk fra samme gruppe.
Uheldigvis for mesterskapets allsidighet tilsa trekningen at av fire av lagene ville ett slå ut de tre andre. Her var det Brasil som stod igjen — sammen med Argentina som slo ut to europeiske lag, og kom seg til semifinalene. Costa Rica holdt også på å ta en legendarisk seier over Nederland, men ble for svake da deres kamp ble avgjort på straffer.
I finalen stod kun Argentina igjen, og Brasil måtte til slutt ta til takke med fjerdeplassen.

Historiske kamper

VM i Brasil gav oss også kamper som går inn i listene over VMs største sjokk. De fleste trodde mesterskapets bombe kom da Spania ble banket 5-1 av Nederland i åpningskampen av gruppe B. Spania kom til mesterskapet som en av favorittene, mens Nederland hadde slosskamper på trening. Men etter en god førsteomgang raknet regjerende EM-, VM- og EM-vinner, og Spania klarte aldri å reise seg. Etter gruppespillet var det slutt.
Få trodde at noe ville toppe Spania – Nederland. Selv om Tyskland virket sterke gjennom mesterskapet, var maltrakteringen av Brasil vanskelig å se for seg. Selv om vertsnasjonen manglet Thiago Silva og Neymar skulle ingen ting tilsi at vertsnasjonen skulle bli overkjørt slik de ble. Semifinalisten ble til slutt stående igjen som laget med flest baklengsmål etter 1-7. Vondt ble verre etter at bronsefinalen ble tapt 3-0 mot Nederland.

Neymar og Messi

To spillere ble sett på som essensielle for at sine lag skulle gjøre et godt mesterskap, på tross av at Argentina og Brasil ble spådd som favoritter av de fleste bettingselskap — etter regjerende mester Spania. Selv om Tyskland ble for sterke for begge lagene innfridde de to superstjernene.
At lagene ikke gjorde det bedre kan ikke legges på Neymar eller Messi. Tross de to nasjonenes størrelse manglet begge lag dybde i troppen. Brasil var kun en blek skygge av seg selv uten Neymar, som viser innvirkningen publikumsyndlingen har på Brasil. Selv om han kun er 22 år ble likefullt ansvaret om en ny triumf lagt på de smale skuldrene til Neymar. Neymar viste seg tilliten verdig, og stod som delt toppscorer etter gruppespillet. Uheldigvis ble drømmen om en VM-finale ødelagt av et brudd i ryggen.
Messi på sin side har tidligere blitt kritisert for sin innsats og mangel på prestasjoner for Albiceleste. Mange mener at argentineren måtte ha et godt mesterskap for landslaget for å bli regnet som tidenes beste. Og et godt mesterskap hadde han. På lik linje med Neymar stod han som delt toppscorer etter gruppespillet. Han slo først frisparket som førte til 1-0 mot Bosnia, før han scoret Argentinas fire neste mål i gruppespillet — alle kampavgjørende. Corneren Rojo scoret på var det eneste målet Messi ikke var involvert i. Mot Sveits slo Messi den målgivende pasningen til Di Maria, før han mot Belgia hadde gjennombruddspasningen som førte til at Higuain fikk sitt eneste mål i mesterskapet.
Prestasjonene førte til slutt til at Messi fikk gullballen som bevis på at han var turneringens beste spiller. Flere spillere kunne fått prisen, men at en spiller som nesten egenhendig bar laget sitt til en finale blir kåret til turneringens beste virker fortjent. At Argentina ikke vant VM skyldes mangelen på målscorere ved siden av Messi. Aguero og Higuain hadde et skuffende mesterskap, og Palacio og Lavezzi gjorde det ikke bedre da de fikk sjansen. I mine øyne har Messi bevist en gang for alle at han er tidenes beste. Tross de utenomjordiske forventningene presterte han et av sine livs mesterskap for landslaget hvor, han etter sigende er dårlig. Sånt kan gi legendestatus.

Müller, Klose og Tyskland

At Messi og Argentina ikke vant gårsdagens finale mot Tyskland har mye med motstanderen å gjøre. Selv om Argentina skapte sine sjanser til å avgjøre kampen gjorde Tyskland det samme. At Tyskland vinner VM er kanskje surt for mange av oss cùles — meg inkludert. Men å si at Tyskland ikke fortjente det blir feil. Tross 2-2 mot Ghana har Tyskland vært blant turneringens beste lag. Få har prestert så godt som Der Manschaft har gjort de siste mesterskapene uten å få uttelling. At Tyskland også blir det første europeiske landet til å vinne på det tøffe kontinentet kalt Amerika sier sitt om prestasjonen.
En av de som har prestert best for de hvite er Thomas Müller, som med sine fem mål i mesterskapet har kommet opp i ti VM-mål i en alder av kun 24! Om tyskeren fortsetter i samme driv kan han fort bli den mestscorende i VM-historien med tiden. Da må han slå landsmann Miroslaw Klose som i årets mesterskap tok over tronen fra Brasils Ronaldo, og med det skrev seg inn i VM-historien med gullskrift. At målene hjalp Tyskland til første VM-tittel siden 1990 hjelper også på.

Tilbake til hverdagen

Det er mye som kunne vært skrevet her om mesterskapet i Brasil — folkefesten i fotballens hjemland. Mye skal til for å slå årets mesterskap, et mesterskap som hadde det meste. Om Russland 2018 kan leve opp til forventningen får vi svaret på om 1426 dager — dagen mesterskapet er estimert til å begynne. I mellomtiden får vi glede oss over at vi fikk oppleve mesterskapet, og alle øyeblikkene det gav oss. Eventuelt gjøre som meg, og legge seg i fosterstilling, og vente på at den fotballhverdagen vi elsker skal begynne igjen i august — når La Liga omsider begynner igjen.
Bli med og del ditt favorittøyeblikk i kommentarfeltet under.