I går fikk Luis Enrique en fullt fortjent støtteerklæring.
Luis Enrique har nettopp ledet FC Barcelona til den beste sesongen i klubbens historie. Han kopierte debysesongen til Pep Guardiola fra 2009 med å vinne trippelen, samtidig som han slo sin tidligere lagkamerat rent statistisk. I går fikk han en velfortjent belønning.
Har Bartomeu sin støtte
Noe av det smarteste president Bartomeu har sagt nylig er at han ønsker at Enrique skal fortsette som trener dersom han selv vinner presidentvalget i sommer. I går gjorde han alvor av ordene og belønnet Enrique med en toårskontrakt, som det siste sportslige grepet til det avtroppende styret, før fristen (midnatt i går/dag). Med det gjorde han det litt vanskeligere for neste president å erstatte Enrique — skjønt årets trippeltriumf bør allerede være grunn god nok.
Jeg har ikke tenkt til å kommentere selve presidentvalget utover dette. Jeg har derimot tenkt til å hylle Enrique for en fantastisk gjennomført sesong. Jeg var selv veldig fan av signeringen for rundt et år siden. Jeg skal ikke skryte på meg å ha fulgt Enrique, men jeg var klar over hva han har utrettet (og ikke) for Barca B, Roma og Celta Vigo. Han fikk god hjelp av det sportslige apparatet som supplerte laget med svært toneangivende spillere som Bravo, ter Stegen, Rakitic og Suárez, for å nevne de viktigste. Men det holder ikke å få nye stjernespillere, selve jobben er å integrere de i laget. Enrique klarte dette på best mulig måte.
Begynte bakerst
Du kan spørre hvem som helst hva de forbinnder med spillestilen til Barcelona. De aller fleste vil si ballbesittende og angripende. Likefullt valgte Enrique å begynne med å bygge laget sitt bakfra. Man kan ikke nekte for at det gav suksess. Barcelona slapp ikke inn mål i serien før tapet for Real Madrid sent i oktober. Problemet var at laget ikke overimponerte fremover på banen. Barcelona avsluttet 2014 et godt stykke bak nevnte rival, med Messi langt unna Cristiano Ronaldo på toppscorerlista. Luis Suárez hadde fremdeles tilgode å gjøre det inntrykket man håpte på, og folk flest var skeptiske til det meste. Da 2015 begynte med tap for Real Sociedad på Anoeta eksploderte det i og rundt klubben, og sportsdirektør Zubizarreta måtte forlate klubben, fulgt av blant andre Puyol (av egen vilje). De største kritikerne fikk nok overtalt de fleste at Enrique var feil mann for klubben, og det var en uskreven sannhet at Enrique kun beholdt jobben fordi det ikke var gode alternativ på markedet, samt at Barcelona ikke har for vane å sparke trenere midt i sesongen. Å snu en slik situasjon er imponerende. Flere av spillerne var irriterte, og klubben hadde flere møter mellom spillere og trener. Heldigvis klarte lag og trener å snu rundt på situasjonen. Folk som er kritiske til Enrique vil si at det var spillerne som gjorde den store endringen, og at han ikke hadde klart det uten det stjernegalleriet han har til disposisjon.
Jeg mener at Enrique vant situasjonen uansett hvordan man ser på det. Enten så var han selv hovedarkitekten bak forandringene, og nøstet alt opp selv. Eller så var han smart nok til å gjøre endringer på spillestilen så spillerne kom til sin rett, uten å forkaste sine egne prinsipper. Carlo Ancelotti har bevist, helt siden han var i AC Milan, at man kan være en god trener selv om man har en diplomatisk tilnærming til spillestilen. Et kjent mantra innenfor fotballen er at ingen er større enn klubben. Men hva er vel ikke Barcelona, om ikke klubbspillere som Xavi, Iniesta, Busquets og Messi. Å komme så godt ut av en så låst situasjon er rett og slett imponerende.
Etter dette begynte moroa virkelig for Barcelona. Laget begynte å spille bedre, Messi, Neymar og Suárez begynte å spille slik man drømte om, og laget tok innpå Real Madrid — samtidig som Messi tok innpå Ronaldo som toppscorer. Likevel beholdt laget den defensive stabiliteten, samtidig som Enrique fortsatte å rullere på spilletiden — som begge virker å være blant hans sterkeste prinsipper. Det medførte at laget stadig tok seg nærmere toppen i alle turneringer, i det målene rant inn, samtidig som det defensive fungerte bedre enn på veldig, veldig lenge.
Den første sesongen er ofte verst
Det hele toppet seg på lørdag, da laget vant sin andre trippel — noe ingen før har gjort. Messi, Suárez og Neymar satt scoringsrekord for en angrepstrio med 122 mål, og Suárez fikk først spille 25. oktober, og dét for en ny klubb. For meg er dette et lag som blir ledet på best mulig måte. Luis Enrique har bevist at han klarer å integrere nye storspillere i et allerede stjernespekket lag. Bare å få tre spillere som MSN, som alle hele tiden søker ball og ønsker å være involvert, til å fungere sammen er bevis nok. I tillegg ser han ut til å ha fått det beste ut av Ivan Rakitic, som besitter litt andre kvaliteter enn Xavi — som han har erstattet. Derfor tror jeg at Enrique vil klare å få det beste ut av enhver spiller, og på den måten sørge for at laget ikke kjører seg fast i vante mønstre. Om det betyr en spiller som Pogba, med veldig annerledes ferdigheter enn det midtbanen vår har nå, eller om det betyr en litt mer lik spillertype som det vi er vant med i Gundogan vet jeg ikke. Men uansett hva som blir signert har jeg klokketro på at om noen skal få det til å virke så er det Enrique.
Når man kombinerer det med evnet til å spille strålende fotball, rullere og holde laget i god form, samt defensiv stabilitet, da ser jeg ingen grunn til at Enrique ikke er mannen å satse på. Laget spiller nok litt mer fremoverrettet enn tidligere, og baserer seg veldig mye på de tre i angrep. Men som Pep sa da han ledet laget til sin trippeltriumf er poenget med ballbesittende fotball å fjerne mest mulig risiko, slik at det beste laget vinner. Når lagets beste ledd er angrepet er det for meg logisk å involvere de tre på topp så mye som mulig.
Med el triplete i første sesong er det vanskelig å gjøre det bedre for Enrique. Likevel gleder jeg meg til å se hva Enrique kan utrette neste sesong, hvor laget har tilpasset seg systemet, og Suárez er tilgjengelig fra første spark på ballen. For dersom dette var en trøblete sesong, ser jeg frem til en sesong hvor alt går som smurt. Forhåpentligvis gjør neste president det samme.
