Mamma Mia! Vi trakk Roma!
Forrige fredag satt jeg i aulaen på universitetet der jeg studerer. Jeg ventet bare på at klokka skulle bli 12.00. Aulaen var stappfull av flittige studenter, og jeg har en anelse om at de satt på PC-ene sine av helt andre årsaker enn meg. For meg var det kun en ting som gjaldt, og det var trekningen til kvartfinalene i Champions League.
Det er lenge siden vi gikk videre fra kvartfinalen. Tre år. Uten sammenligning for øvrig kom jeg til å tenke på La Roja, det spanske landslaget. Laget som, på tross av mer enn gode nok spillere, ikke klarte å komme seg forbi kvartfinalen i fotball-VM på 60 år. Det er mange år, spesielt når vi snakker om en fotballnasjon som Spania. En slik «forbannelse» kan naturligvis ramme klubblag også. Vi trenger ikke se lenger enn til Real Madrid. Våre bitre rivaler, og Europas mestvinnende fotballklubb, røk ut av 8-delsfinalen i Champions League seks (!) ganger på rad i perioden 2005-2010. En slik forbannelse må ikke ramme oss, her vi står og skriver avslutningen på Lionel Messis karriere.
Jeg bøyde meg fremover, tok fingrene til tinningen og sperret opp øynene litt ekstra da Andrej Shevchenko trakk Barcelona opp av bollen. «Nå går det til helvete …», tenkte jeg, i sedvanlig pessimist stil. Idet den andre kula ble åpnet opp og jeg så at det stod «AS Roma» på lappen brøt jeg ut i et millisekunds brøl, før jeg raskt oppdaget at jeg hadde fanget hele aulaens oppmerksomhet. Jeg ignorerte støyen av humring og småhvisking som oppstod, snudde ryggen til og hyttet diskré med neven. Det føltes nesten som om vi hadde slått ut Roma allerede.
Monchi og Di Francesco
Barcelona er store favoritter, det skjønner alle. Det føles likevel unødvendig å minne om at større bomber har smelt i Champions Leagues historie før. Ofte kommer det med en underdog i semifinalen, eller til og med i finalen. Om vi skal nå vår første semifinale siden 2014/15-sesongen må jobben gjøres, så enkelt er det.
Etter forrige sesong ansatte ulvene fra den evige stad Ramón Rodríguez Verdejo som ny sportsdirektør, bedre kjent som «Monchi». Monchi, av mange regnet som en av de beste sportsdirektørene i verden, kom fra tilsvarende stilling i Sevilla, hvor han hadde tjent klubben i nesten 17 år. I løpet av tiden han tilbragte i Andalusia økte antallet i klubbens trofésamling fra 4 til 13, og det må nevnes at Sevilla lå i Segunda da Monchi ankom klubben. Monchi var dessuten mannen Barcelona angivelig ønsket da Andoni Zubizarreta (Barcelonas forrige sportsdirektør, journ. anm.) fikk sparken, men katalanerne fikk nei til svar. I stedet er det Roma som i dag nyter tjenesten til en av de aller mest respekterte i sporten.
Det var ikke bare Monchi som tok plass i toppetasjen på Stadio Olimpico foran årets sesong. Også Francesco Totti er ny i Roma-ledelsen, og har byttet ut den ikoniske Roma-trøya med nummer 10 på ryggen med dress og slips. I tillegg til å miste Totti (altså, spilleren Totti) mistet laget viktige spillere i blant andre sisteskansen Wojciech Szczesny, den tyske landslagsstopperen Antonio Rüdiger og ikke minst Afrikas beste fotballspiller, Mohamed Salah. Og ikke nok med det – suksesstreneren Luciano Spalletti forlot klubben til fordel for Inter.
Som Spallettis erstatter ble Eusebio Di Francesco ansatt. Di Francesco, som i sine yngre dager fikk over 100 seriekamper for Roma, har de siste sesongene gjort gull av gråstein med den langt mindre klubben Sassuolo. Di Francesco er svært trofast mot sitt 4-3-3-system, og pleier ikke å endre tallmønster ut ifra motstander. Vingene faller riktignok ned på midtbanen når laget forsvarer seg, og i så måte kan man si at Roma spiller i en 4-5-1-variant uten ball. Defensivt kan Di Francescos lag ligne litt på Barcelona, da italieneren er lidenskapelig opptatt av hurtig gjenvinning. Spillerne hans presser gjerne motstanderen en-mot-en, men organiserer seg straks kollektivt når motstanderen spiller ballen vekk fra presset område. Di Francescos spillestil er organisert og strukturert, men også krevende.
Romas kanskje beste spiller denne sesongen har vært Radja Naingollan. Den belgiske midtbaneterrieren står med tre mål og åtte målgivende pasninger i serie- og Europacupspill denne sesongen, og er uunnværlig i Di Francescos lag. En annen man ikke kommer utenom er Edin Dzeko, som står med 17 fulltreffere totalt denne sesongen. Selv om den tidligere Manchester City-spissen var enda råere under Spalletti er bosnierens egenskaper sårt tiltrengte for Giallorossi, og er en mann som Gerard Piqué og Samuel Umtiti må holde under oppsyn til enhver tid. En annen spiller fra Balkan-halvøya som har briljert etter overgangen fra Manchester City er venstrebacken Aleksandar Kolarov. Serberen med den beryktede venstrefoten står med åtte målgivende pasninger denne sesongen, og Kolarovs pasningsfot og Dzekos luftstyrke er en skummel kombinasjon.
Endringene klubben gikk igjennom både i ledelsen og i spillergruppa gjorde at jeg mistet troen på hva de kunne utrette denne sesongen. Man kan si at jeg tok feil, men at jeg også fikk litt rett. I Serie A står de for første gang på tre sesonger i fare for å havne utenfor topp 3. For øyeblikket ligger de på 3.plass et godt stykke bak Juventus og Napoli, men har Inter, Lazio og etterhvert også AC Milan hakk i hæl. Dette er et åpenbart et forstyrrende element inn mot en kvartfinale i Champions League. Samtidig har klubben kommet til denne fasen av Champions League for første gang på ti år, blant annet etter å ha toppet sin gruppe foran lag som Chelsea og Atlético Madrid. Sist gang Roma tok seg videre fra kvartfinalen i Europas gjeveste turnering var i 1983/84-sesongen. Da kom de til gjengjeld helt til finalen, som de tapte på straffesparkkonkurranse mot Liverpool hjemme på Stadio Olimpico.
Tidligere møter
Barcelona og Roma møttes for første gang til dyst i 2001/02-sesongen, i mellomspillet i Champions League. Oppgjøret fant sted på Camp Nou, og et stykke ut i 2. omgang tok Roma ledelsen ved nåværende landslagssjef for Albania, Christian Panucci. Snaue ti minutter før ordinær tid utlignet Barcelona til 1-1 ved Patrick Kluivert, som ble sluttresultatet. I returoppgjøret på Stadio Olimpico ble katalanerne feid av banen og tapte 0-3, etter scoringer fra Emerson, Vincenzo Montella (nåværende Sevilla-manager) og Damiano Tommasi.
I 2015/16-sesongen, drøyt 13 år senere, møttes Barcelona og Roma igjen. I gruppespillet i Champions League. I den første kampen på Stadio Olimpico tok Barcelona ledelsen ved Luis Suárez, men Roma utlignet kun ti minutter senere etter et helt vanvittig langskudd anført Alessandro Florenzi (sjekk den ut!). Florenzis suser fra midtbanen ble kampens siste mål, og lagene fikk med seg ett poeng hver. I det omvendte oppgjøret vartet Barcelona opp med festfotball, og katalanerne levnet ikke Roma en sjanse. Etter scoringer fra Luis Suárez (2), Lionel Messi (2), Gerard Pique og Adriano (!), samt et trøstemål fra Edin Dzeko på overtid, endte kampen til slutt 6-1.
Hvis vi vinner…
Jeg har sittet med en «nå rakner det»-følelse gjennom hele sesongen. Det har liksom gått litt for knirkefritt. Som at det beste ville vært om vi hadde fått unnagjort en skikkelig formdupp, en formdupp som absolutt ikke kan komme nå.
Barcelona og Roma har aldri møttes i en så avgjørende kamp tidligere. Om vi klarer dette hinderet, da kan alt skje. Da kan jeg begynne å drømme.
