I går oppdaterte La Liga lønnstaket for alle klubbene i La Liga Santander og La Liga Smartbank. Hva har dette egentlig å si for FC Barcelona?

La oss først starte med å klargjøre hva lønnstaket i La Liga er og hvordan det blir utregnet. Før hver sesong gir La Liga alle klubber en maksgrense for hva de kan bruke på spillere. Dette inkluderer både lønninger, agenthonorarer, bilderettigheter og amortisering av spillere. Amortisering av spillere baserer seg i bunn og grunn på å spre ut kjøpskostnaden knyttet til en signering over hele kontraktslengden. Så å signere en spiller for €50M på en 5-årskontrakt vil bety €10M i amortisering av kontrakten hvert år. Hvis man er over denne satte grensen for hva man kan bruke, er det ikke total stopp i tillatelse til å bruke penger, men det er sterke begrensninger på hvor mye man kan bruke. Dette knytter seg blant annet til den velkjente 1:4 regelen, som sier at man i et slikt tilfelle bare kan bruke 25% av det man sparer eller tjener inn.

Lønnstaket settes også på en litt spesiell måte. Fordi det blir publisert før sesongen er det ingen som vet hvilke tall det faktisk burde baseres på, ettersom man for eksempel ikke vet hvilke klubber som får inntekter fra å komme langt i Champions League. Dermed er det La Liga som bestemmer maksgrensen basert på budsjetter satt av klubbene (men selvsagt også godkjent av La Liga) for kommende sesong. Dette betyr også at grensen kan oppdateres gjennom sesongen, basert på om klubbene ligger an til å nå de budsjetterte inntektene sine. Et eksempel på dette er at Barcelona startet forrige sesong med et lønnstak på €97M, men fikk dette nedjustert til MINUS €144M i februar, fordi de røk ut av Champions League og signerte en rekke nye spillere.

Lønnstaket var dermed på -€144M inntil i går. Da ble det nemlig kommunisert at FC Barcelona ville ha et nytt lønnstak på €656M. Dette er nest høyest i La Liga, bare €27M bak erkerivalen Real Madrid. Økningen på €800M kom som en konsekvens av flere faktorer, men i all hovedsak på grunn av de økonomiske spakene Laporta & co har aktivert gjennom sommeren. Den er også basert på et (mer eller mindre) realistisk estimat av hvor langt klubben kommer i turneringer, hvor store kampdagsinntekter de får, o.l.

Denne enorme økningen i lønnstaket er veldig positivt for klubben. Det ga muligheten til å registrere alle spillerne i løpet av sommeren, men det gir også en viss ro gjennom den kommende sesongen. Men dette betyr ikke at Laporta og gjengen hans kan klappe seg selv på skuldrene og si at jobben er gjort. Neste sesong vil nemlig lønnstaket etter all sannsynlighet synke igjen. Ifølge et nylig intervju med Javier Tebas, og spekulasjoner fra for eksempel den katalanske økonomen Marc Ciria på Twitter, er det ventet å synke til rundt €450M neste sesong hvis ikke klubben utløser nye spaker eller kutter i lønningene. Vi vet ikke nøyaktig hva lønnsutgiftene i Barcelona ligger på for øyeblikket, men vi husker fra overgangsvinduets siste dager at det ikke var langt under grensen som var satt. Dermed må Barcelona kutte drastisk i lønningene for å klare å være under lønnstaket også neste sesong.

På tross av dette er utgangspunktet ganske bra. Når man er under lønnstaket slipper man å forholde seg til 1:4-regelen, noe som gjør eventuelle spillersalg mer verdt for klubben. Dette betyr at om man skulle kvitte seg med spillere som Busquets, Pique og Alba neste sommer vil man kunne bruke alle innsparingene på nye spillere (selv om man selvsagt må balansere dette mot oppdaterte lønnstak når den tid kommer).

For å jobbe mot et lønnstak som ikke er fullt så lavt som €450M er Barcelona avhengige av å skape høye forventninger til 2023/24-sesongen (slik at høye budsjetter kan rettferdiggjøres). Man kan selvsagt jobbe mot å øke inntektsgrunnlaget gjennom spillersalg, og man må definitivt kutte i utgifter i form av lønnsreduksjoner eller å kvitte seg med store lønnsposter i sin helhet. I tillegg bør man kutte i andre utgifter som er mulig å kutte for å gjøre klubben så effektiv som mulig rent økonomisk. Utfordringen kan derimot bli å opprettholde inntektsforventningene når man ikke lenger kan spille på Camp Nou over en lengre periode. Det kan vise seg å bli svært vanskelig.

Fordelen klubben sitter med oppe i det hele er at man har et bredt spillerpersonell og ikke vil være avhengig av å kjøpe inn veldig mange spillere neste sommer. Siden disse spillerne allerede er registrerte gjør det ikke så mye om lønnstaket skulle synke under den faktiske lønnsutgiften for en kortere periode (selv om det selvsagt vill hindret klubben i å for eksempel få inn en høyreback i verdensklasse). Dermed kan Xavi jobbe med det han har i visshet om at lønnstaket på ingen måte kan ødelegge for dette før eventuelt kontrakter går ut eller man vil ha inn nye spillere.

Hovedpoenget i denne artikkelen, hvis jeg ikke har kommunisert det tydelig nok frem til nå, er enkel: LØNNEN MÅ NED! Selv om det ikke haster med å få den ned i dag er det ikke bærekraftig i det lange løp å ha en lønnspost på opp mot €650M. Den bør innen få sesonger være nede rundt €450M for å sikre stabilitet i klubben og tillate jevnlige utskiftninger av spillermateriellet. Dermed er man langt fra ute av krisen. For å bruke Laportas analogi er klubben nå ute av intensivbehandlingen og må videre begynne på rehabiliteringen. En langsiktig lønnsstruktur må implementeres, og man må ta kloke strategiske valg, både på og utenfor banen.

Til slutt, et lite personlig hjertesukk mot Tebas for å illustrere hvor absurd denne situasjonen er. Han sier at «det er ingen fare for at Barcelona går konkurs.» I tillegg beskriver han Barcelonas sommer slik: «Barcelona har måttet selge eiendeler verdt €700M euro for å registrere spillere som ikke engang overstiger €100M om man kombinerer lønn og amortisering.» Hvor ligger logikken i å tvinge klubber til å ta så kortsiktige avgjørelser for å etterleve et rigid lønnstak? Alle vet at Barcelona har mye gjeld, men de har gjeld de er veldig godt rustet til å klare å betjene. Da blir det håpløst rigid å skulle tvinge en klubb til å få inn syv ganger så mye som de skal bruke gjennom å selge eiendeler som de uansett ville hatt verdien av. Systemet må definitivt endres, selv om jeg skjønner tankegangen til Tebas og La Liga. På tross av dette prøver Barcelona så godt det lar seg gjøre å etterleve regelverket. Om de klarer å gjøre det er det i alle fall ikke noe poeng i å snakke om konkurs, for da er de langt innenfor hva som regnes som fornuftig klubbdrift. Problemet blir i så fall da å konkurrere med klubbene i Premier League, noe som byr på hodebry både for Tebas, Laporta, Pérez og resten av Spania.

Hva synes du om lønnstaket og systemet de har rundt dette i La Liga? Hva tenker du om økningen i lønnstaket for Barcelona og hvordan dette vil utvikle seg i kommende sesonger? Diskuter gjerne i kommentarfeltet!

Følg oss også gjerne på Discord hvor vi fortløpende oppdaterer alt Barça-relatert og samtidig tilbyr livechat, videoinnhold og muligheter for Q & A med oss i redaksjonen: https://discord.io/blaugrana