Lee Roden analyserer gjenoppstandelsen av Barças tidligere Ballon d’Or vinner, etter en vanskelig sesong for Blaugrana under Gerardo Martino…
Tekst og grafikk er opprinnelig publisert hos det britiske fotballtidsskriftet FourFourTwo.
De siste tolv månedene av Lionel Messi karriere har dreid seg rundt en gigantisk selvmotsigelse. Argentineren har helt klart vært både sin klubbs, og sitt lands, beste spiller, samtidig som han også har vært deres mest kritiserte.
Messi befant seg i hjertet av Barcelonas lyse øyeblikk under forrige sesong, spesielt produserte han et angripende mesterverk under 4-3 seieren over Real Madrid på Bernabéu. Men når ting gikk galt for Blaugrana, ble det ofte tilskrevet manglende løping eller innsats fra No. 10 – en forklaring som ignorerte de innlysende posisjoneringsproblemene gjennom hele laget.
Striden rundt hans beslag på Gullballen i VM 2014 fulgte en lignende logikk, til tross for at Messi praktisk talt bar Argentina til finalen, og deretter betale prisen i utmattelse på slutten av turneringen. Kanskje som en uunngåelig konsekvens av at 27-åringen satte sin tidligere standard så latterlig høy, at noe under astronomisk nå anses som ikke godt nok.
Mens de 41 målene Messi scoret for Barcelona i sist sesong viste at han fortsatt var blant eliten, er det sant at vi så en annen versjon av argentineren i 2014.
Han ble stadig tvunget til å utføre brorparten av Barcelonas kreative arbeid, heller enn å fokusere på korte, kalkulerte glimt av briljanse som han gjorde så bra tidligere. Som et resultat led Messi ofte på grunn av mangelen av en solid og godt sammensatt lagenhet rundt seg, som alltid hadde vært tilfellet under Pep Guardiola.
Senior Barça-spillerne klaget over at treningene var lette under Tata Martino, klager som ble støttet opp av uregelmessigheten i laget, og med Messi tilbake for å plukke opp bitene og dra sitt lag over målstreken.
Legg til skadeproblemene, en pågående skattesak og rykter fra innsiden av Barcelona om at klubben ville se på muligheten for å selge ham i nær fremtid, og det er et lite mirakel at Messi likevel klarte å beholde en viss grad av fokus, og utklasse de mestscorende spillerne på toppnivå med minst 10 mål i 2013/14.
Ny retning
Når Luis Enrique ble valgt som Barcelonas trener, dukket det opp forslag om at Messis rolle i laget ville avta, og at asturianerens oppgave ville bli å legge en hard linje for å nedgradere hans betydning i laget, spesielt ettersom Luis Suarez slo følge med Neymar i angrepsrekken.
Fortsatt langt unna å fase Messi ut, har den nye treneren vært klar på sine intensjoner fra dag én. Enrique uttalte på sin presentasjon at han ville sørge for å gi de beste mulige forholdene for Messi, slik at han kan oppnå sitt maksimale nivå, og minnet samtidig observatørene om de eksepsjonelle evnene til Barcelonas No. 10. Han har gjentatt at han anser Messi som den beste spilleren på planeten.
Så langt har Enriques ord vist seg å være mer enn bare retorikk. Etter lysende cameoopptredener i sesongoppkjøringen, har en inspirert versjon av Messi spilte i Barcelonas to seriekamper i 2014/15-sesongen, og i begge kampene har han vært avgjørende.
Borte er den frustrerte, uinspirerte Messi vi til tider så under forrige sesong, og i hans sted er en spiller som ser fornøyd ut med støtten fra sine lagkamerater og trener, og som jobber hardt for dem tilbake.
Til stor frustrasjon for motstanderne, og glede av samme grad for sine lagkamerater — de briljante fintene med et uovertruffent temposkifte er tilbake.
Mot Elche forsøkte Messi seg på flere utfordringer enn noen annen spiller på banen, og fullførte 7 av 15, mens han mot Villarreal klarte en lignende margin, og lykkes med 5 av 10. La Pulga ser oppfinnsom ut, modig, viktig, sprek, og tilsynelatende ikke lenger bekymret for å slå opp skadene med en sprint for mye.
Uten ball har det vært flere nyanser av Messi gjennom de siste årene. I Elche-kampen jobbet han usedvanlig hardt, gjenvant ballen tre ganger, og begikk til og med to taktiske forseelser for å bryte opp motstanderens kontringsangrep.
Hans prestasjoner mot Villarreal fulgte denne trenden, hvor argentineren søkte etter å gjenvinne ballbesittelsen høyt oppe i banen, fra åpningsfasen av kampen og gjennom til de siste minuttene. Iført kapteinsbindet ledet han ved eksempel, og hans harde arbeid i forsvar var medvirkende til å starte de avgjørende trekkene som han senere avsluttet ved å la unggutten Sandro tuppe inn kampens eneste mål.
Sammen med sine oppfinnsomme driblinger og fokus uten ball, har Messi også produsert strålende frispark og vakre gjennombruddspasninger, men kanskje det mest bemerkelsesverdige aspektet ved hans prestasjoner mot Villarreal, er et som ikke blir nevnt ofte nok.
Peptalk
Ikke overraskende for noen som utmerket seg så mye under Pep Guardiola, er Messi svært effektive når han blir bedt om å utføre en bestemt taktisk oppgave. Å tenke på kontrasten mellom hvordan han spiller i den falske nierrollen, og hvordan andre senere har forsøkt (og feilet) i gjøre det, er et godt eksempel på det.
Mot Villarreal ba Enrique spesifikt om at argentineren skulle angripe i mellomrommet mellom venstrebacken og midtstopperen, og selv om det først ikke ga noen uttelling, forble Messi tro til sin oppgave.
Trekke seg mot høyre i Villarreal-området, og deretter enten sprinte inn bak forsvaret eller produsere diagonale baller til spillere på løp, et slikt tilfelle som satte Neymar opp til en strålende sjanse, som brasilianeren burde ha avsluttet i mål. Et annet dribbleraid og skudd mot mål fra tilsvarende posisjon lå bak Sandros vinnermål.
Enrique har ikke drysset magisk støv over Messi, men rett og slett jobbet for å gjenopprette et sterkt fundament, fra hvor Barcelonas stjerne kan utmerke seg. Med laget trykkende på fra baksiden, gjennom den smale midtbanen og angrepsrekka, er Messis arbeid mye mer fokusert under den nye treneren.
Det er en sterk kontrast til da han ble tvunget til å bære byrden av et stadig mer anarkistisk lag, slik tilfellet var i de siste årene – en byrde som forståelig nok gjorde sitt beslag på hans kreative gnist.
Messis nye trener sa det best da han minnet media om at han som leder ikke er ansvarlig for spillerens nivå, men i stedet er ansvarlig for at alle spillerne er på sitt maksimale både fysisk og taktisk. Med det oppnådd, kan inspirasjonen følge.
Teksten er skrevet av Lee Roden / @leeroden89 for FourFourTwo.
PS: Oktober-utgaven av FourFourTwo inneholder blant annet en Real Madrid v Barcelona-spesial!
