I et intervju med Madrid-avisen Marca går bosnieren hardt ut mot Koemans oppførsel.

Pjanic ble sent torsdag kveld klar for Besiktas på en ettårig låneavtale. Etter hvert et det også blitt kjent at midtbanespilleren gikk med på en betydelig lønnsreduksjon for å bytte klubb.

Forrige sesong spilte han kun om lag 1 300 minutter for Barcelona. Denne sesongen spilte han ikke et eneste minutt før han dro til Tyrkia. Gjennom intervjuet med Marca kommer muligens en del av årsaken frem; Forholdet mellom Pjanic og Koeman var ikke akkurat rosenrødt, skal man tro bosnieren.

Om overgangen fra Juventus til Barça:

– Jeg var klar for å ta steget [til Barcelona] etter ni år i Italia. Jeg ønsket en utfordring, og det var det rette øyeblikket. Men så møtte jeg en trener som, jeg vet ikke… Akkurat nå, når jeg sitter her, vet jeg ikke nøyaktig hva han ønsket. Han forsøkte ikke å forklare ting for meg eller finne en løsning på situasjonen.

Jeg ønsket å spørre ham hva han ønsket av meg, posisjonelt eller hva jeg gjorde bra eller dårlig. Jeg ønsket å tilpasse meg laget så raskt som mulig, slik at jeg kunne bidra. Jeg var – som jeg sa –profesjonell, så situasjonen var vanskelig å forstå.

Mange på innsiden forsto heller ikke situasjonen. […] Jeg har hatt et veldig godt forhold til alle trenerne mine. Jeg vet ikke hva som skjedde, jeg vet ærlig talt ikke.

Bosnieren ble videre spurt om han snakket noe med Koeman:

– Aldri, bortsett fra en dag i begynnelsen inneværende sesong da han snakket med meg og spurte angående situasjonen min. Jeg fortalte ham at jeg ville spille. Jeg ankom fra Serie A med fire titler, én Champions League-finale, 100 Champions League-kamper. Jeg hadde erfaring og jeg vet hva jeg bidra med. Jeg vet ikke hva mer jeg skal fortelle deg. Situasjonen var ikke lett. Jeg liker å spille fotball.

Om hva han tror årsaken til det kalde forholdet var:

– Jeg har ærlig talt spurt meg selv mange ganger, og lurt på hva jeg gjorde galt. Muligens mislikte han at jeg uttalte meg offentlig om ønsket om å spille mer. Men enhver trener ville sagt «greit, det er konkurranse om plassene, men jeg liker å høre at du ønsker å spille».

Det kan være at det var årsaken, men jeg skulle gjerne fått døre det direkte fra ham om at han ikke foretrakk meg. Noe slikt skjedde aldri, og jeg forstår det ikke. Situasjonen er vanskelig fordi det er det første gang jeg har opplevd noe slikt.

Pjanic ble spurt om en rekke på elleve kamper forrige sesong hvor han ikke spilte et eneste minutt:

– Jeg var ikke alene om å oppleve slik oppførsel. Dersom du ser nøye etter, kan du se at det også var andre som opplever noe lignende. Jeg vil ikke snakke om dem, de kan snakke hvis de ønsker. Hvordan tror du det var? Fra februar til mai spilte jeg knapt noe som helst. Jeg var veldig skuffet. Jeg kunne ha tenkt «jeg har en treårskontrakt, så jeg bryr meg ikke», men jeg er ikke sånn. […] Det var en person som aldri ville forandre seg, men han er den som bestemmer.

Klubben viste manglende respekt for dem som ikke fikk spille etter å ha prestert godt på trening. Treneren brydde seg ikke om prestasjonene til spillerne som ikke spilte. Det er første gang jeg har opplevd noe slikt. Hvordan kan en spiller være motiveres når treneren ikke tar i betraktning hvordan man presterer på trening? Det var noe av det verste jeg har sett – en virkelig mangel på respekt, og det var ikke lett for oss som ikke spilte. Nå har jeg funnet en løsning for å få spille, og jeg er fornøyd.

Mot slutten av intervjuet ble han spurt om han angret på overgangen til Barcelona:

– Nei, aldri. Ting skjer i livet, og jeg har alltid gjort mitt beste i karrieren. […] Jeg har nådd nivået til Barcelona og Juventus. Jeg vet at jeg kan spille for disse lagene, men jeg ble bare ikke gitt en sjanse.

Hva tenker du om bosnierens uttalelser?