Memphis er Barcelonas åpenbare stjernesignering denne sommeren. Men blir han en suksess?
Mye er sagt og mye har blitt skrevet om Memphis Depay siden han slo igjennom som fotballspiller. Med sitt prangende stiluttrykk, med smykker, dyre merkeklær, tatoveringer og alt som hører til, er Memphis en fyr som lett blir lagt merke til. Uten blygsel viser han frem sitt luksuriøse liv i sosiale medier, og han lager sågar musikkvideoer med seg selv i hovedrollen. De fleste har en mening om Memphis Depay.
Veien til Brasil
Memphis Depay var godt kjent for allmenne fotballkjennere en god stund før VM 2014, men for Gud og hvermann var det først da han presenterte seg for alvor. Memphis hadde seks kamper i beltet for Nederland før verdensmesterskapet i Brasil, men ingen målpoeng.
Det var i den andre kampen til Nederland i det mesterskapet at Louis van Gaal viet tillit til sin unge angrepsjoker. På stillingen 1-1 måtte Bruno Martins Indi forlate banen etter en hodesmell. Inn kom 20 år gamle Memphis Depay, med fornavnet «Memphis» på ryggen.
Australia tok ledelsen 2-1, en ledelse de beholdt i ganske nøyaktig tre minutter. I mottaket på pasningen fra Wesley Sneijder, snudde Memphis seg rettvendt, tok med seg ballen noen meter, og spilte Robin van Persie alene igjennom i Australias bakrom. 2-2. Tolv minutter senere skåret Memphis vinnermålet, et mål som dessuten gjorde ham til tidenes yngste nederlandske målskårer i et VM-sluttspill. At Mat Ryan i Australias mål hadde såpe på hanskene er en annen historie.
Historien om Memphis begynner imidlertid lenge før han ble den store helten mot Australia i VM 2014. Han vokste opp i tettstedet Moordrecht, en cirka 20 minutter lang kjøretur unna Rotterdam. Moren hans er nederlandsk, faren er ghanesisk. Jeg nevnte at Memphis spiller med fornavnet bakpå trøya. Det kommer av at faren hans forlot ham og moren da han var tre år gammel. De har ingen kontakt i dag.
I selvbiografien Heart of a Lion (2019) beskriver Memphis en tøff oppvekst, som innebar vold, mobbing og rasisme. Kort oppsummert hadde Memphis en opplevelse av å ikke høre til. Fotballen ble en ventilator. Det var på gresslettene i Moordrecht Memphis tilbragte mesteparten av barndommen, med en ball ved føttene.
Åtte år gammel ble han lagt merke til av noen speidere fra Sparta Rotterdam. De beskrev ham som en komplett offensiv spiller, for sin alder. Et bredt ferdighetsregister. Høyt tempo, og i tillegg god med begge føtter. Frem til han var tolv år spilte Memphis i Sparta Rotterdams yngre avdeling. Ajax, Feyenoord og PSV fikk øynene opp for ham, hvor Memphis valgte sistnevnte klubb.
I 2011 debuterte han for A-laget, og i 2013 fikk han A-landslagsdebuten under Louis van Gaal. Da var han 19 år gammel. Året etterpå ble han som nevnt tatt ut til VM.
Manchester United
Den påfølgende sesongen etter VM i Brasil vant han sitt første seriemesterskap med PSV, og endte dessuten som ligaens toppskårer med 22 mål. Manchester United bladde opp 25 millioner pund, og ga vidunderbarnet den legendariske 7-ertrøya.
Memphis var «det neste store» fra Nederland. Med Robin van Persie, Wesley Sneijder og Arjen Robben på hell, hadde nederlenderne et desperat behov for en ny stjernespiller. Memphis hadde mye å leve opp til. Forventningene var skyhøye.
Allerede før Memphis hadde spilt sin første kamp for Manchester United gikk den nederlandske talentspeideren Henk Grim hardt ut i sin omtale av de røde djevlenes nyervervelse. Han var skeptisk til overgangen, og kritiserte særlig spillerens personlighet. Grim rangerer forskjellige egenskaper hos spillerne han speider på fra 0 til 10, hvor personlighet er en av disse. Grim var krystallklar i sin oppfatning.
– Hvis jeg kunne gått lavere enn 0, så hadde jeg rangert ham mye lavere enn det.
Selv om en del ting lå til rette for at det skulle gå bra i Manchester, ble tiden i England tøff for den unge nederlenderen. Han greide ikke å ta nivået. Han greide ikke å tilpasse seg systemet. Mer definerte instrukser kvelte den intuitive delen av spillet hans. Friheten forsvant.
At mannen som hadde gitt ham A-landslagsdebuten, Louis van Gaal, hadde trenerjobben i Manchester United på daværende tidspunkt, ga ham ingen fordeler. Forholdet deres forverret seg under tiden i Manchester. «Skyhøy selvtillit og stort selvbilde» var gjengangsbeskrivelser av Memphis i media. Det forsvant, det også.
Bare i små glimt viste Memphis Depay sin eminente begavelse. Undertegnede husker særlig en europaligakamp mot Midtjylland hvor han herjet så mye med danskenes høyreback, André Rømer, at det gjorde vondt å se på. Rømer har selv fortalt i ettertid at han aldri har vært så nære ved å gråte etter en fotballkamp, som da han møtte Memphis Depay denne torsdagskvelden i februar 2016.
Manchester United-karrieren var i praksis over etter bare én sesong. José Mourinho ble ansatt sommeren 2016. Han hentet sin høyt betrodde Inter-elev, Zlatan Ibrahimovic. Allerede hadde purunge Marcus Rashford presentert seg for Old Trafford-publikumet. Zlatan-signeringen skjøv i tillegg Anthony Martial ut på venstrevingen. Memphis’ fancy spillestil med triks og gjøgleri passet uansett ikke inn i Mourinhos system. Han fikk beskjed om at det ikke var plass til ham på laget.
Høsten 2016 fikk Memphis nesten ikke spilletid i det hele tatt. Han forstod at han måtte komme seg bort fra Manchester. Fort.
«Laptop»-overgang
I samråd med sin agent engasjerte Memphis analyseselskapet SciSports, til å hjelpe ham med å finne den perfekte klubben for sin neste destinasjon. Selskapet tok utgangspunkt i fire hovedkriterier Memphis selv hadde utarbeidet. Disse var; 1) han ville ha en friere rolle på banen, 2) han ville være en av lagets viktigste spillere, 3) han ville spille i en topp 5-liga, og 4) han ville spille under en trener med en tydelig spillestil.
Gjennom å analysere Memphis’ rolle i PSV og på landslaget, kontra den han hadde hatt i Manchester United, kartlegge hvilke klubber som manglet en stjernespiller på venstrevingen og kartlegge hvilke klubber som hadde en tydelig spillestil som kunne få frem Memphis’ kreative ferdigheter, eliminerte man utvalget. Til slutt stod man igjen med fem klubber. Blant disse, franske Lyon.
I januar ble Memphis solgt til Lyon for totalt 22 millioner pund. Overgangen er kjent som den første «laptop»-overgangen i fotballens historie. Det var helt åpenbart at Memphis sitt klubbvalg var sportslig motivert. Legg dessuten merke til at ingen av hovedkriteriene til Memphis hadde med økonomi å gjøre.
Overgangen til Lyon ble en stor suksess. Memphis ble en av klubbens store stjerner, han fikk en fri rolle som fremhevet kreativiteten i spillet hans, og med Bruno Génésio som trener fikk han spille for et lag med en tydelig spillestil. Lekenheten i spillet hans kom tilbake. Etter hvert fikk Memphis en fri spissrolle, hvor han trakk ut på begge kantene, og inn sentralt igjen. Noen ganger falt han dypt, mens andre ganger gikk han på løp i bakrommet til motstanderen. Som Lyon-spiller ble Memphis også uvurderlig for landslaget. Under Ronald Koeman, som spiss.
76 mål og 55 målgivende pasninger på 128 kamper ble fasit etter fire og et halvt gode år i Lyon.
Men hva kan vi egentlig forvente av Memphis i Barcelona?
Jeg mener vi kan forvente mye. Memphis er veldig rask, svært teknisk og sterk i kroppen. Han er primært høyrebent, men er ikke veldig mye svakere med venstrebenet, noe som bidrar til hans uforutsigbare stil. Det er veldig vanskelig å vite om han går til høyre eller venstre, eller om han finner på å skyte i steget. Han lobber, flikker, trikser og dribler. Noen ganger er det bare vakkert, mens andre ganger er det både vakkert og effektivt.
Han er en veldig bra avslutter, noe tallene hans også indikerer. Han er en god kominasjonsspiller, som følge av sin naturlige fotballforståelse. Dessuten kan han bekle alle rollene i angrepet. Aller best er nok i en fri spissrolle, men han er også meget god som venstreving og brukbar som høyreving.
Memphis kan riktignok bli litt usynlig, noen ganger. Han har et humørspillerpreg, som han ikke har greid å kvitte seg med. Han er også avhengig av å kunne spille med lave skuldre, og av og til bare gjøre det som føles riktig for ham. Heldigvis er fotballforståelsen hans såpass god, at dette som regel ikke ødelegger lagrytmen.
Memphis’ fire hovedkriterier
Overgangen til Barcelona vil ikke bli som den til Manchester United i 2015. Han har tatt gode, bevisste valg etter det mislykkede oppholdet i Manchester. Han har skaffet seg personlig mentaltrener og jobbet intenst og fokusert med å utvikle spillet sitt. Det har gitt synlige resultater. Memphis er 27 år nå, og han er vant til presset som følger med som stjerne på både klubb- og landslag. Han har rett og slett blitt en mye bedre fotballspiller.
Memphis kommer til Barcelona på best tenkelige tidspunkt. Forventningene til laget er lavere enn på veldig, veldig lenge. Han kjenner både hovedtrener Ronald Koeman og det som ifølge undertegnede er lagets beste spiller, Frenkie de Jong, fra før. Begge har et godt samarbeid med Memphis.
Han kommer sannsynligvis også til å avlaste noe av presset på Antoine Griezmann, spilleren som ubønnhørlig ville blitt utpekt som Lionel Messis erstatter. Med Memphis er det naturlig at både Griezmann og Memphis erstatter Messis funksjon(er). Og kanskje etter hvert, Ansu Fati også.
Uten Messi har Memphis plutselig blitt en av de viktigste offensive spillerne i Barcelona. Det gjør det også lettere for Memphis å få en friere rolle, når den frie rollen offensivt ikke er okkupert av Messi. Han får spille for en trener som har en tydelig spillestil. I en topp 5-ligaklubb.
Det utgjør alle de fire hovedkriteriene Memphis baserte sitt klubbvalg på, da han skrev under for Lyon for fire og et halvt år siden.
En ny «protagonista»?
Alle fotballag består av kollektiv som er sammensatt av mange vannbærere, og én eller noen få ledestjerner. I Spania kalles sistnevnte kategori for «protagonistas». Barcelonas tradisjon for disse er lang og stolt, lengre og stoltere enn hos de fleste andre klubber. Samitier. Kubala. Cruyff. Maradona. Ronaldinho. Messi. Felles for disse er at de har en helt spesiell x-faktor.
Memphis har det som skal til for å bli Barcelonas nye «protagonista», altså ledestjerne. En helt spesiell x-faktor. Sammen med noen få andre, Ansu Fati for å nevne den mest åpenbare.
I kveld får Memphis etter alle solemerker sin offisielle Barcelona-debut, når Real Sociedad gjester Camp Nou. Publikum kommer tilbake, for første gang siden mars i fjor. Memphis kan fort bli den store helten. Han har aldri skåret i en debut før. Det tror jeg han gjør i kveld.
Memphis blir en hit i Barcelona. Vent å se.
