På tirsdag møter de tidligere Barcelona-spillerne Cesc Fàbregas og Pedro Rodríguez sine gamle lagkamerater for første gang siden de forlot Barcelona til fordel for Chelsea.
Det føles nesten som om det var i går Cesc og Pedro ikledde seg Barça-trøya og sprang ut på Camp Nou, men det er snart henholdsvis fire og fem år siden de stod på Barcelonas lønningsliste. Vi tar en nærmere kikk på deres historier.
Cesc Fàbregas
En tre kvarters kjøretur fra Camp Nou ligger Arenys de Mar, Cesc Fàbregas’ fødested. Cesc hadde et gudbenådet talent, og mens han spilte for barndomsklubben Mataró skal han angivelig ikke ha fått lov til å spille kampene mot Barcelona i frykt for at speidere skulle oppdage han. Dette gikk naturligvis ikke i lengden, og i 1997 – 10 år gammel – ble han en del av La Masia, Barcelonas ungdomsakademi.
I La Masia ble Cesc Fàbregas lagkamerat med Gerard Pique og etterhvert også Lionel Messi. Selv om Cesc ble drillet i pivote-rollen scoret han mange mål, og på tross av sitt ekstraordinære talent var nåløyet til førstelaget ekstremt trangt. En klubb som derimot kunne tilby Cesc en plass i førstelagstroppen var Arsenal, og i september 2003 ble han hentet av engelskmennene – til Barcelonas store fortvilelse.
Kun én måned etter overgangen til Arsenal ble Cesc tidenes yngste Arsenal-spiller da han debuterte mot Rotherham i ligacupen, 16 år og 177 dager gammel. I desember ble han sågar tidenes yngste målscorer etter å ha scoret kampens siste mål mot Wolverhampton i samme turnering.
Allerede i den neste sesongen begynte han å få jevnlige innhopp for førstelaget, og spilte blant annet fra start da Arsenal vant FA-cupfinalen mot Manchester United. Da Patrick Vieira ble solgt til Juventus sommeren 2005 overtok Cesc draktnummer 4, og spilte seg til fast plass.
Cesc Fàbregas utviklet seg til å bli en verdensklassespiller i Arsenal, og i løpet av de neste årene vant han den prestisjetunge Golden Boy-prisen (2006), han ble utnevnt til lagkaptein kun 21 år gammel (2008) og han ble europamester (2008) og verdensmester (2010) med Spania.
Jo bedre Fàbregas ble, jo kraftigere ble han linket tilbake til Barcelona. Sommeren 2011 skjedde det uunngåelige. Cesc Fàbregas ble hentet tilbake til Barcelona for €34 millioner med sitt barndomsidol ved roret: Pep Guardiola. Han fikk også det symboltunge draktnummeret 4, samme nummer Pep hadde båret da han spilte.
Da Cesc ankom Barcelona var tanken at det var han som skulle erstatte Xavi på sikt, slik Xavi hadde erstattet Pep Guardiola i sin tid. Gjennom sine fem år i Arsenal hadde han skapt 466 målsjanser, notert seg for 86 målgivende pasninger og scoret 48 mål. Verken Xavi eller Iniesta kunne slå Cesc på noen av de statistikkene på tross av at de hadde fler kamper i samme periode. Forventningene til Cesc Fàbregas var mildt sagt gedigne.
I Supercopa-finalen mot Real Madrid fikk Cesc Fàbregas sin debut som innbytter syv minutter før ordinær tid var omme. Barcelona vant kampen 3-2, og ble Supercopa-mestere med 5-4 sammenlagt. I UEFA Super Cup-finalen scoret han sitt første mål for klubben da Porto ble slått 2-0 på Stade Louis II i Monaco.
Symptomatisk for Fàbregas sine prestasjoner i Barcelona var at han ofte leverte brukbart før jul og relativt svakere på vårparten. Spilleren som en gang hadde vært kanskje verdens største midtbanetalent ble en potet i Barcelona som spilte alt fra indreløper til falsk nier, istedenfor en uunnværlig spiller for laget. Det er ingen overdrivelse å si at Cesc Fàbregas ikke levde opp til forventningene i Barcelona, selv om han vant La Liga én gang, Copa del Rey én gang, UEFA Super Cup én gang, Supercopa de España to ganger og VM for klubblag én gang.
Hans siste opptreden for Barcelona kom i den famøse seriefinalen mot Atlético Madrid, da Atléti vant seriegullet etter å ha spilt 1-1 på Camp Nou. Etter sesongen ble Cesc solgt til Chelsea for €33 millioner og ble erstattet av nåværende Barça-spiller, Ivan Rakitic. Han noterte seg for 42 mål på 151 kamper for katalanerne.
Pedro Rodríguez
Før Neymar og Luis Suárez i det hele tatt var påtenkt som Barcelona-spillere, og før en av historiens beste angrepsrekker – MSN – ble dannet, hadde Barcelona en relativt brukbar angrepstrio som populært ble kalt «MVP» (ofte referert til som «most valuable player» i idretten). Messi, Villa og Pedro.
Sistnevnte ble født og vokste opp på Kanariøyene, og som 17-åring ble han hentet til Barcelona fra San Isidiro i 2004. I motsetning til vidunderbarnet Cesc Fàbregas var Pedro til sammenligning en såkalt «late bloomer». Etter å ha gått gradene i klubben fikk Pedro sin førstelagsdebut under Pep Guardiola den 13. august 2008 på Camp Nou, og fikk spille den siste halvtimen i Champions League-kvalifiseringskampen mot Wisla Krakow (4-0). Det store gjennombruddet kom først én sesong senere, i 2009/10-sesongen. Den sesongen spilte han seg til fast plass og scoret 23 mål på 52 kamper, hvilket også ble hans beste sesong for klubben statistisk sett. I forkant av VM 2010 debuterte han også for det spanske A-landslaget, hvor han senere bidro til at Spania ble verdensmestere for første gang i historien.
Sommeren 2014 ble Luis Enrique ansatt som ny trener, samtidig som at Luis Suárez ble hentet fra Liverpool. Disse signeringene skulle vise seg å bli kroken på døra for Pedrito. I siste halvdel av 2014/15-sesongen fikk han minimalt med spilletid, mye takket være den nevnte angrepstrioen MSN. I etterkant har Pedro uttalt at han aldri har angret på at han forlot klubben, utelukkende på grunn av mangelen på spilletid.
Selv om Pedro ikke utviklet seg nevneverdig i forhold til det nivået han viste i begynnelsen av sin tid som førstelagsspiller var han en viktig spiller for laget. Det gjenspeiler seg ikke minst i Barcelonas behov for en fjerde angriper, et behov klubben har hatt siden Pedro forlot klubben.
Pedro rakk å vinne La Liga fem ganger, Champions League og Copa del Rey tre ganger hver, samt Supercopa de España to ganger, UEFA Super Cup tre ganger og VM for klubblag to ganger i sin tid som Barça-spiller. På 321 kamper noterte han seg for 99 fulltreffere før han dro til Chelsea for €27 millioner den 20. august 2015. Da hadde han vært i klubben i elleve år. Pedros siste kamp for Barcelona kom i Supercopa-finalen mot Athletic Bilbao i begynnelsen av 2015/16-sesongen.
Cesc og Pedro i Chelsea
Cesc Fàbregas spilte en viktig rolle i sin første sesong for Chelsea da klubben ble seriemestere for første gang siden 2010. Blant annet hadde han suverent flest målgivende pasninger (18) i Premier League. Den neste sesongen, da Pedro ankom klubben, opplevde Chelsea en kollektiv kollaps. De regjerende seriemesterne havnet på en sjokkerende svak 10.plass, i det som må regnes for å være en katastrofal sesong sett med Chelsea-øyne. I Antonio Contes første sesong som Chelsea-trener ble londonerne som kjent seriemestere, og for øyeblikket ligger laget på 4.plass i Premier League.
Hittil denne sesongen står Pedro med 6 mål og 4 målgivende pasninger på 33 kamper (10 som innbytter), mens Cesc Fàbregas står med 2 mål og 5 målgivende pasninger på 34 kamper (7 som innbytter).
Kilder: ESPN, Wikipedia, Transfermarkt, WhoScored
