Det er ingen tvil om at den unge Bissauguineaneren har tatt publikum på Camp Nou, og resten av Fotball-Europa forøvrig, med storm. Ansu Fati har gått nærmest direkte fra tilværelse i klubben sitt juniorlag, Juvenil A, til å starte for et av de mest stjernespekkede mannskapene i verden.

Han har allerede notert seg for to mål og én målgivende, men det er kanskje ikke det som er de mest slående med hans inntog på seniornivå. Fati spiller nemlig med et tilsynelatende fravær av frykt og respekt for nivået, de meritterte motstanderne og omstendighetene for øvrig – på et nydelig vis man ikke har sett siden Messi og Bojan Krkic herjet som unggutter.

Til tross for en noe svakere oppvisning i Champions League-kampen på Signal Iduna Park, var det ikke noe stort avvik fra det man forventer av en 16-åring som debuterer i den gjeveste klubbturneringen på et av Fotball-Europas tøffeste stadioner.

Varierende utslag

Problemstillingen om spilletid er interessant fordi prestasjonene i ung alder, samt oppmerksomhet og forventningpress det medfører, kan få svært forskjellige utslag for spilleren det gjelder. I ettertid er det ingen som bestrider at det var rett å bruke Messi hyppig som 17-åring, men med Bojan er tilfellet kanskje en annen.

Den hurtige angriperen debuterte på førstelaget ikke lenge etter at han fylte 17 år, men opplevde ikke i nærheten av den utviklingen som Messi gjorde. Bojan ble solgt i 2011 og har siden den gang vært på en rundtur i en haug med klubber – uten særlig hell. Han har senere fortalt at han slet kraftig med blant annet angst og depresjon som følge av presset han opplevde.

En blanding av erfaring og rasjonalitet?

Spørsmålet er hva man trekke ut av utfallet av situasjonen for henholdsvis Messi og Bojan. Begge opplevde lignende omstendigheter, men utfallet ble mildt sagt svært forskjellig. For de som kommer etter argentineren vil et stempel som «den nye Messi» kunne medføre enda mer press.

Sentralt er uansett at klubben bør sørge for at spilleren det gjelder selv føler at han får en riktig og tilpasset utvikling. Det er klart at det er fristende å tenke at Fati vil fortsette å spille jevnlig for førstelaget fremover, men det er nok ikke realistisk når Messi, Dembélé og Suárez er tilbake i full sving. Det er ikke sikkert det er den beste løsningen heller.

Dersom Ansu Fati vil få tilstrekkelig utvikling gjennom kamper med Barça B og treninger med førstelaget, er det sannsynligvis bedre enn at han spiller 15 minutter her og der for førstelaget. Det som uansett er sikkert er at det blir spennende å følge utviklingen hans de neste årene, uavhengig av hvor det skjer.

Mener du at Fati bør fortsette å spille jevnlig for førstelaget?