Lagene møttes i fjor som i år den første helgen i mars. Den første runden i åttendedelsfinalen i Champions League var ferdigspilt, og mange trodde Real Madrid var på god vei videre etter å ha slått Ajax 1–2 i Amsterdam, mens Barça hadde spilt en jevn og målløs kamp i Lyon.

I Spania hadde Barça slått Real både på hjemmebane i serien – som førte til Solaris avgang i hovedstaden – og Barça hadde også slått Madrid ut av Copa del Rey. Trenerskiftet i hovedstaden hadde ført til at de hvite hadde begynt å sakke akter ut for sin katalanske rival, og håpet å ta alle tre poengene på hjemmebane for å klatre tilbake i tittelkampen.

Mange sjanser, ett mål, og tre poeng

De hvite så til Vinicius Jr. for målene, ettersom unggutten virkelig hadde vist seg frem mot nettopp Barça i Copa del Rey-kampene. Men de største sjansene kom fra gamle ringrever som Suárez og Benzema, og begge keepere fikk nok å bryne seg på. Kampen gav oss også et noe uvanlig syn da vi fikk se Messi chippe ballen utenfor mål alene med keeper.

Heldigvis fikk Rakitic vist Messi hvordan det skal gjøres litt før halvtimen spilt. Allerede etter 25 minutter kom kampens eneste mål, etter at kroaten spilte vegg med høyreback Roberto, beinet inn i bakrommet, og lobbet ballen pent over Courtois. Begge lag hadde flere sjanser også utover andreomgang, og spesielt nevnte Vinicius skulle nok hatt noen av sjansene sine tilbake.

En annen som gjerne skulle fått prøvd seg igjen var Dembélé, som hadde sjansen til å punktere kampen. Det klarte han dog ikke, skjønt han sov nok bedre vel vitende om at alle poengene ble med tilbake til Catalonia. Kampen avgjorde også på mange måter ligaen, ettersom Barça opparbeidet seg et forsprang de aldri gav fra seg, og vant til slutt La Liga med ni poeng.

Med et ørlite forsprang på to poeng, og per dags dato likt på innbyrdes oppgjør, vil kampen på søndag ha mye å si for tittelraet i La Liga. Tør vi å håpe på reprise av fjoråret?