Messi er for lengst en mytisk person. Om du fremdeles ikke har godtatt at han er verdens beste så kan man ikke nekte for at Messi vil bli husket som en av historiens unike spillere. Aldri vil vi få se en spiller lik han, på linje med at det kun er en Maradona, en Pelé, en Cruyff, og en Platini.

I alle mytiske historier har man en helt eller skjebne som vikrer urokkelig. Ødipus kom tilbake og drepte sin far og giftet seg med sin mor, slik orakelet spådde. Romeo og Julie trosset alt for kjærligheten, men fikk aldri leve lykkelig. Akilles som virket udødelig hadde helene sine som svakhet. De sagnomsuste historiene hadde alltid en motvekt, en imperfeksjonisme som gjorde historien kompleks og komplett. For Messi har dette så langt vært mesterskap med Argentina.

Messi var nære i 2014. Hadde han vunnet i Brasil hadde all tvil vært borte. Etter to tap i Copa America virket det som Messis akilleshæl for alltid skulle være at han aldri tok Argentina til toppet, på tross av en rekke finaler. Det hadde liksom blitt for enkelt om Messi hadde vært spansk, og vært med på Spanias gulltokt rundt tiårsskillet. Det hadde drept all diskusjon, da ingen andre har vært så dominant over en så lang tid som det Messi har. Det at han forble tro til sitt Argentina gir historien motvekt og karakter.

Så har du historier basert på tegn og spådommer, gjerne hvor helten har en udødelig fiende han aldri virker å overkomme. I VM har dette for Messi vært Tyskland. I 2006 fikk Messi aldri spille utslagskampen mot Tyskland, da Argentina trengte defensive spillere for å ri i land en ledelse. Tyskland utliknet, og slo Argentinerne ut på straffer. I 2010 ble et romantisk Argentina, med Messi, Maradona og en naiv offensiv tilnærming igjen slått av Tyskland, som utnyttet de defensive manglene til argentinerne. I 2014 dro Messi nærmest alene Argentina igjennom gruppa, kun for å se Argentina sløse med sjanser i selve finalen, og bli slått i ekstraomganger. Nærmere kommer du ikke.

Nå er derimot den udødelige fienden, Tyskland, ute av verdensmesterskapet. Den eneste nasjonen som har maktet å stå imot et Messi-ledet Argentina kan ikke lenger oppfylle forbandelsen de virket satt ut til. Er det nå lov å håpe? Selv historier med en happy ending, a lá Hollywood, trenger et hinder for helten å overkomme for å gjøre historien komplett.

Selv om Argentina virker for svake var det noe mytisk over kampene i går. I dag fikk ikke Tyskland den samme uttellingen som Argentina gjorde. Kanskje er det nå det snur for Albiceleste. Det virker smått utrolig. Men det er lov å håpe.