Endelig en soleklar ener! Eller?
Med Claudio Bravo ut og Jasper Cillessen inn, er det ikke lenger noen tvil om hvem som er førstevalget vårt på keeperplassen. Nå er Marc-André ter Stegen vårt soleklare førstevalg som burvokter. Er dette utelukkende positivt, eller følger det også med noen negative aspekter?
Undertegnede tør påstå at vi i ter Stegen har hatt verdens beste reservekeeper, eller andrevalg i buret. Likevel ble det naturlig å gi slipp på Bravo(33) for å la ter Stegen(24) få sjansen. Man skal ikke ta noe vekk fra Claudio Bravo som keeper, faktisk er det nesten bare alderen som talte for at det var han som måtte dra. Minner om at Bravo holdt nullen i 754(!) minutter innledningsvis i 2014/2015-sesongen i tillegg til å være en del av årets lag. Allikevel. I ter Stegen har vi en robust og teknisk vidunderlig burvokter, som samtidig også begynner å vokse frem som en lederskikkelse. En slags «lightversjon» av Manuel Neuer. Han er bare 24 år — minner om at Edwin van der Sar holdt toppnivå til han passerte 40, og Gianluigi Buffon holder seg ennå ung med sine 38 år. Om alt stemmer kan vi faktisk ha en verdensklassekeeper i over 15(!) år til. Derfor var det et riktig valg å la Bravo gå.
Da vi nå har byttet ut Bravo med Cillessen sitter undertegnede igjen med litt blandede følelser. Selvfølgelig veldig glad for at ter Stegen blir satset på, samtidig kan man kjenne litt på frykten for at ter Stegen skal bli skadet når Champions League-sluttspillet og ligainnspurten nærmer seg. Cillessen er en veldig god keeper som har opparbeidet seg masse av erfaring gjennom både landslag– og Champions League-spill for Ajax. Likevel føler ikke undertegnede at han er i nærheten av nivået til Bravo/ter Stegen. Hvem av de to keeperne våre som står eksempelvis en Champions League-finale kan være forskjellen på pokal og ikke. Keeperne kan ofte bli matchavgjørende i så jevne kamper, og per dags dato er ikke Cillessen på nivået til Neuer, Buffon og Thibaut Courtois.

Men…

På den positive siden kan en enda klarere rollefordeling keeperne seg imellom skape en enda bedre harmoni i spillergruppa. Cillessen er hentet som reservekeeper og er innforstått med det. Derfor kan vi absolutt få noe positivt ut av dette. Vi trenger ikke engang dra utenlands for å se at to jevngode keepere i samme klubb sjelden går knirkefritt i lengden. Flaggskipet i norsk fotball, Rosenborg, har hatt dette scenarioet flere ganger det siste tiåret. Nå er det Adam Larsen Kwarasey som er førstevalg, men kun fordi André Hansen er ute med skade. Men hva skjer når Hansen er tilbake? Den som blir nødt til å spille andrefiolin vil uansett ikke være villig til å gjøre det veldig lenge. Når andrekeeperen i en klubb er god nok til å være førstekeeper i nesten alle de andre klubbene i serien har man et problem, eller i det minste en utfordring. Det samme skjedde med Espen Johnsen da Lars Hirschfeld kom, med Hirschfeld da Rune Jarstein kom, og med Jarstein selv da Daniel Örlund ankom Lerkendal.
Kontinuitet på keepersiden er utvilsomt veldig viktig, kanskje til og med litt undervurdert. Å ha en mann bakerst som hele laget kjenner godt, som de vet hva står for, styrker og svakheter og ikke minst at de klarer å kommunisere på en god måte er viktig i ethvert lag. Nettopp derfor tror undertegnede denne Cillessen/ter Stegen løsningen er veldig god. Vi får en klar ener, men har likevel en andrekeeper som hele tiden pusher på slik at ter Stegen må være på tåhev for å beholde plassen. Og begge keeperne har fått en klar rolle i laget.
Vi kan uansett glede oss veldig til å se hvordan det fungerer, og krysse fingrene for å unngå straffesparkkonkurranse i en periode hvor vi kun har Cillessen tilgjengelig!