Atletico Madrid 1 – 2 Barcelona (3-2)
Sted: Spotify Camp Nou, Barcelona
Anledning: Champions League, Kvartfinale kamp 2 av 2.
Målscorer(e): Ademola Lookman 31′ (ATM) Lamine Yamal 4′, Ferran Torres 24′ (BAR)
Skudd: 15 – 15
Gule kort: Gavi (BAR)
Røde kort: Eric Garcia (BAR)
Ballbesittelse (%): 29 – 71
xG: 1,77 – 2,22
KAMPENS HØYDEPUNKT:
Vi leverer en første omgang av de helt sjeldne. Flicks gutter går ut med full intensitet og henter opp 0–2 fra første oppgjør på bare 25 minutter. Vi presser Atlético høyt fra start, vinner ballen tidlig og skaper sjanser på løpende bånd. Intensiteten er enorm, vi er aggressive i alle dueller og spiller virkelig med hjertet utenpå drakten. Etter 24 minutter får vi uttelling, og lagene er igjen helt like i oppgjøret. Kort tid etter er vi fryktelig nære 0–3, og i denne perioden er det total dominans fra vår side, og følelsen er at kampen virkelig kan bikke vår vei. Dessverre holder det ikke hele veien inn, og til tross for en første omgang på et veldig høyt nivå går det ikke vår vei til slutt.
KAMPENS NEDTUR
Vi ryker nok en gang ut av Champions League mot et lag vi i store perioder er bedre enn. Det gjør vondt. Dommerprestasjonen hjelper heller ikke. Alt av marginer går i Atléticos favør. Ingen straffe når Dani Olmo blir tatt av Koke eller Marcos Llorente, ingenting på Juan Musso i duellen med Fermín López, og utrolig nok får Atlético lage 15 frispark uten å bli tildelt ett eneste gult kort. Det er rett og slett sjokkerende, og kampledelsen holder ikke nivå i en slik Champions League-kamp.
Når det er sagt kan vi snakke om dommeren så mye vi vil. Realiteten er at vi ikke er kyniske nok. Vårt eget sjansesløseri, kombinert med Atléticos nådeløse effektivitet, blir avgjørende. Til syvende og sist er prestasjonen god nok til å gå videre, men det er ikke uttellingen. Og det er de marginene som skiller i Champions League.
VÅR BESTE:
Lamine Yamal var vår beste spiller. Når alt står og vipper, er det han som tar ansvar. Han scorer 0–1 målet, skaper fire store sjanser og leverer ni vellykkede driblinger. Hver gang FC Barcelona trenger noe, er det han som forsøker å få det til å skje.
Det som virkelig treffer meg som supporter, er hvordan han fremstår. Som 18-åring spiller han med en ro, et mot og en vilje som skiller ham ut, også i et ungt Barcelona-lag. Han gjemmer seg ikke, han gjemmer seg aldri, han går foran. I en kveld som dette er det likevel slående at han er den som tar mest ansvar i de avgjørende øyeblikkene. Det sier mye om både talentet hans og hvor naturlig han allerede trer frem som en leder i dette laget.
Barcas topp tre:
- Lamine Yamal
- Ferran Torres
- Gavi
Er du uenig eller enig i oppsummeringen ovenfor? Diskuter!
Følg oss også på Discord for en herlig, levende, morsom og alltid respektfull chat samt lynraske oppdateringer fra alle offisielle kanaler og mye mer): https://discord.com/invite/hxGJwKAb
