Leo Messi pratet med Goal.com, hvor han bekreftet at han blir værende i klubben også kommende sesong. Les hele intervjuet her, hvor han blant annet snakker om løgnene til Bartomeu, ryktene rundt han og alt du trenger å vite om burofaxen.
– Hvorfor brukte du så lang tid på å uttale deg?
– Etter tapet i Lisboa var det veldig tungt. Vi visste at Bayern var en veldig vanskelig motstander, men ikke at vi ville avslutte sesongen på den måten, ved å gi et såpass dårlig inntrykk av byen og klubben Barcelona. Det var feil, men jeg følte ikke for å gjøre noe. Jeg trengte å få kampen på avstand, for så å uttale meg om det som hadde skjedd.
– Hvorfor fortalte du Barcelona at du ville dra?
– Jeg fortalte klubben, inkludert presidenten, at jeg ville dra. Jeg har fortalt han det hele sesongen. Han fortalte at det var på tide å tre til side. Jeg mente klubben trengte flere unge spillere, nye idéer og jeg tenkte min tid i Barcelona var over. Jeg synes det var trist, for jeg har alltid sagt at jeg ville avslutte karrieren min her. Sannheten er at det har vært et veldig tungt år, jeg har hatt det tungt på trening, under kamper og i garderoben. Alt ble veldig vanskelig for meg, og det kom en tid hvor jeg vurderte å se etter nye ambisjoner. Jeg ville oppleve noe nytt. Det var ikke på grunn av resultatet mot Bayern, jeg har tenkt den tanken en stund. Jeg fortalte presidenten og presidenten har alltid sagt at ved sesongslutt kunne jeg selv velge om jeg ville dra eller bli, og til slutt så holdt han ikke avtalen.
– Har du følt deg ensom i denne perioden?
– Nei, jeg har ikke følt meg ensom, det er mange som alltid har vært på min side, og det er nok for min del og gjør meg sterkere i min sak. Men jeg ble trist over de tingene jeg hørte fra folk, fra journalister, folk som tvilte på mitt forhold til Barcelona, og som sa ting jeg ikke føler jeg fortjente. Det gjorde også å se hvilke folk jeg kunne stole på. Denne fotballverden er veldig vanskelig og det er mange falske personer. At dette skjedde hjalp meg til å vite hvem jeg kunne stole på og ikke. Det var vondt for meg at noen tvilte på min kjærlighet til klubben. Uansett om jeg går eller blir, kjærligheten min til klubben vil aldri endre seg.
– Alt har blitt snakket om rundt dette, pengene, vennene dine. Hva har vært vondest for deg etter å i 20 år ha ikledd deg i Barcelona-drakt?
– Alt, egentlig. Vennene mine, pengepratet, mange ting som har blitt snakket om har gjort vondt for meg. Jeg har alltid satt klubben foran alt. Jeg har hatt muligheten til å forlate klubben mange ganger. At jeg bare er interessert i penger? Hvert eneste år kunne jeg dratt og tjent flere penger enn i Barcelona. Jeg har alltid sagt at dette var mitt hjem, at det ville være vanskelig for meg å dra, og det er det jeg følte og fremdeles føler. Å bestemme meg for at det var et sted bedre enn her var vanskelig. Jeg følte jeg trengte en forandring og nye mål, nye ting.
– Det er vanskelig å gi opp 20 år, et helt liv og en familie i Barcelona, og at det er viktige faktorer i å ta et valg. Og nå blir du jo i Barcelona?
– Såklart var det vanskelig å bestemme meg. Det kom ikke fra Bayern-resultatet, men fra mange ting som har skjedd. Jeg har alltid sagt at jeg ville legge opp her og bli her. Men jeg vil også ha et vinnende prosjekt, vinne titler med klubben, å fortsette å sanke titler med Barcelona. Men faktum er at det ikke har vært noe prosjekt eller noe sånt på veldig lenge. De trikser og tuller, og redder seg mens ting pågår. Som jeg har sagt, jeg har alltid tenkt på min egen familie og klubben. Da jeg sa til kona og barna mine at jeg ønsket å dra, ble det et stort drama. Hele familien begynte å gråte, barna ville ikke forlate Barcelona, de ville ikke bytte skole eller dra fra vennene sine. Jeg så lengre frem, og jeg vil spille på det høyeste nivået, vinne titler, konkurrere om Champions League, og det er alt jeg ønsker å gjøre de siste årene av karrieren, å vinne Champions League. Da kan man enten ville eller tape, fordi det en vanskelig turnering, men du må kjempe om den. I det minste kjempe for den og ikke gå på fadeser som i Roma, Liverpool og i Lisboa. Alt det fikk meg til å tenke på å dra eller bli. Som sagt, jeg trodde, og var sikker på, at jeg kunne dra. Presidenten har alltid sagt at jeg kunne selv velge etter hver sesong om jeg ville bli eller dra, men nå holder de fast i at jeg ikke sa ifra før 10. juni, når det viser seg at vi den 10. juni kjempet i La Liga midt i dette grusomme koronaviruset, og denne sykdommen har dratt ut sesongen. Og det er derfor jeg kommer til å fortsette i klubben, fordi presidenten fortalte meg at den eneste muligheten jeg hadde til å dra var å betale utkjøpsklausulen på 700 millioner euro, som åpenbart er umulig. Det var en annen mulighet, og det var å gå til retten, men jeg ville aldri gjort det mot Barcelona, fordi det er klubben jeg elsker, som har gitt meg alt siden jeg kom, og det er klubben i mitt liv. Barca ga meg alt, og jeg ga Barca alt. Det falt meg derfor aldri inn å gå til retten mot Barcelona.
– Er det det som har vært vondest den siste tiden, at det er folk som mener du har skadet Barca, når du har vist i alle år at du er den beste spilleren til klubben gjennom tidene og båret emblemet til klubben i alle disse årene? Har det gjort vondt at de har tvilt på lojaliteten din?
– Det har vært veldig vondt, spesielt de falske tingene som har blitt publisert, eller at de tror at jeg kunne gått til sak mot Barca for egen vinning. Det ville jeg aldri gjort. Igjen, jeg ville dra og det var uten tvil min rettighet, fordi kontrakten sier at jeg kunne bli fristilt. Og det er ikke «jeg drar, og det var det», jeg skulle dra, men det kostet meg mye. Jeg ville dra fordi jeg ønsket at mine siste år som spiller skulle være gode, og i det siste har jeg ikke vært lykkelig i klubben.
– Det er viktig å være lykkelig. Du er en født vinner, du er i et lag som kjemper for titler som du kan vinne eller tape, men de siste sesongene har ikke Barca virkelig kjempet i Europa. Nå skal du forsette å lede laget i Barcelona. Men noe må jo endre seg i Barca?
– Jeg vil fortsette i Barca og holdningene mine vil ikke endre seg uansett hvor mye jeg ønsket å dra. Jeg vil gjøre mitt beste, jeg vil alltid vinne og jeg hater å tape. Jeg ønsker alltid det som er best for klubben, for spillerne og meg selv. Jeg sa det på den tiden hvor vi ikke fikk muligheten til å vinne Champions League også. Faktisk, så vet jeg ikke hva som kommer til å skje nå, det er en ny trener med nye idéer, og det er bra, men nå må vi se hvordan laget responderer, og om det vil være mulig å konkurrere på det høyeste nivået. Det jeg kan si er at jeg blir og at jeg kommer til å gjøre mitt beste for Barcelona.
– Du har snakket om mange ting. Det vil være mange som ser og leser dette intervjuet som sier «han burde bedt om ditt» og «han burde bedt om datt», men neste spørsmål er noe mange har spurt meg: Hva var det første du tenkte da det var folk som sa at du ikke brydde deg om Barcelona? Sinne, etter alt du har gitt til klubben?
– Jeg følte mye smerte for at min lojalitet til klubben var under tvil, etter alt vi har vært gjennom disse årene og hvor takknemlig jeg er for klubben. Jeg elsker Barcelona og jeg kommer ikke til å finne et bedre sted en dette noen plass. Likevel har jeg rett til å selv bestemme, hvis kontrakten og presidenten tillater det. Jeg skulle se etter nye mål og utfordringer, og etter det kunne jeg dratt tilbake, fordi her i Barcelona har jeg alt. Sønnene mine, familien, de vokste opp og er herfra. Det var ikke noe galt med å ville dra. Jeg trengte det, klubben trengte det, og det var bra for begge parter.
– Familie er viktig for deg. Faren din har hatt det tungt, kona di og barna dine. Hva har de ønsket av deg og hva har de sagt? Har barna sett deg på nyhetene og spurt deg om noe?
– Hele denne tiden har vært vanskelig for alle. Jeg var klar på hva jeg ville, jeg sa det jeg følte jeg ønsket. Kona mi, som har hatt det grusomt, støttet meg.
– Men det viktigste familiemedlemmet er Mateo?
– Ja, Mateo er fremdeles ung, og han forstår ikke ennå hva det vil si å flytte et annet sted og ha et liv på en annen plass. Thiago er eldre, han hørte noe på TV og fant ut noe og spurte. Jeg ville ikke at han skulle vite noe om at han ble tvunget til å dra et annet sted, å begynne på en ny skole eller å få nye venner. Han gråt til meg og sa «la oss bli», og det var virkelig tungt, noe som er forstålig. Det skjedde meg og, det er veldig vanskelig å ta en avgjørelse.
– Det ville det vært for alle. Såklart, det er 20 år, det er en årrekke. Du kom til Barcelona i samme alder som dine egne barn er i nå. Har du en beskjed du vil si til Barcelona-fans som ser dette? En optimistisk beskjed om fremtiden?
– Som vanlig skal jeg gi mitt beste, vi vil gjøre vårt beste for å kjempe for å nå alle målene, og forhåpentligvis kan jeg dedikere meg selv til de som har hatt en tung tid. Jeg har snakket om den dårlige perioden jeg har hatt dette året, men det bare blåbær å snakke om når du sammenligner det med folk som faktisk har hatt en veldig tung tid med koronaviruset, med folk som har mistet familie og andre ting. Forhåpentligvis kan jeg dedikere seire for alle de som er sammen med oss og deres familier, å dedikere det beste jeg kan gi for alle de som sliter, og at vi kan overvinne dette og komme tilbake til normale tilstander.
– Til slutt, et spørsmål mange stiller, spesielt Barcelona-fans, er om den berømte burofaxen. Det har vært mye prat om at Messi har fått dårlig råd og at det var et rart valg å kommunisere at du ville dra med et burofax. Hvorfor sendte du et burofax? Hva ville du vise med dette?
– Burofaxen var for å gjøre det offiselt, på en måte. Gjennom året har jeg fortalt presidenten at jeg ønsket å dra, at det var tid for å prøve noe nytt i karrieren min. Hele tiden sa han «det kan vi snakke om, men ikke nå, ditt og datt», men ingenting skjedde. Presidenten sa ingenting om hva han egentlig mente. Ved å sende en burofax gjorde jeg det formelt at jeg ønsket å dra. Jeg skulle bli fristilt og at jeg ikke ville benytte meg av det valgfrie ekstra kontraktsåret, jeg ville dra. Det var ikke for å lage noe bråk eller gå imot klubben, men måten å formelt si ifra på at jeg hadde tatt mitt valg.
– Tror du at dersom du ikke hadde sendt en burofax, at alt bare ville blitt glemt og ingen ville hørt på deg?
– Åpenbart. Hvis jeg ikke sendte en burofax, så ville ikke noe skje. Det de svarte var at jeg ikke ga beskjed innen 10. juni, men jeg påpeker at vi var midt i alle turneringer og at det ikke var riktig øyeblikk, men bortsett fra det har presidenten alltid sagt til meg «når sesongen er over bestemmer du om du vil bli eller dra», han sa aldri en dato og det var i all simpelhet en måte at klubben formelt skulle vite at han ikke fulgte med. Ikke for å havne i en kamp, fordi jeg ikke ville slåss med klubben.