Etter å ha lagt skoene på hyllen, søker nå spilleren etter nye utfordringer som trener. På spørsmålet om hva som skjer videre, forteller Xavi at presset i Barcelona trigger ham.

– Når du forlater Barcelona, er det som at hele kroppen blir frigjort. Du innser hvor stort presset har vært de årene du har vært spiller. Hver tredje dag føltes som en eksamen, hvor du ble testet i 20 til 90 minutter.

, og legger til:

– Uansett om du er spiller, trener eller president, så er det å være en del av klubben en slags avslutningseksamen. Du blir testet i alt. Du blir fulgt med argusøyne. Gjør du feil er du ute. Du er nødt til å være fantastisk, hvis ikke er du ikke god for noe. Det er grusomt å leve et slikt liv.

– Men til tross for det gigantiske presset som henger over oss, er vi fortsatt konkurransedyktige. Og pga. det, etter å ha vært borte i et par år, ønsker jeg meg tilbake. Jeg ønsker det gigantiske presset av å være på toppen av verden.

– Hvorfor Qatar?

– Qatar åpnet øynene mine. Det var en helt annen arena og en helt annen konkurranse. Det var mye mer beroligende. Samtidig tenkte jeg på familien min, som var med å bestemte. Foreløpig er vi kjempeglad for å bo her, og min kone forteller meg at det nesten er bedre å være her enn å dra tilbake. Klubben respekterer meg og legger til rette for at jeg har en slagkraftig tropp. Samtidig har jeg muligheten til å utvikle meg som trener, slik at overgangen til Barcelona blir mer behagelig. Med B-laget i Barcelona vil jeg ha et mye større press enn her.

– I Barcelona forventer de mye av deg. Mange ser på deg som den nye Guardiola. Skremmer det deg?

– Jeg er innforstått med at de forventer mye av meg, men slik var det også som spiller. Da jeg var spiller dukket ofte Guardiola-sammenligningen opp. Det var selvsagt ikke lett, og vil heller ikke være det når jeg kommer hjem igjen. Forventningene er høye, og mange ønsker meg allerede som trener der, og det setter jeg pris på, men det er alt for tidlig. Jeg mangler erfaringen som trengs for å lede et lag som Barcelona.

– Hva om du hadde fått en telefon fra Barcelona i dag?

– Jeg ville forsøkt å gjøre mitt beste, men det er som sagt alt for tidlig. Jeg starter fra bunnen av. Se for deg at du starter på en ingeniør-utdannelse, og etter kort tid får spørsmål om å tegne tunnelene i Vallvidrera. Det er samme sak. Jeg må ha et grunnlag, mer erfaring enn det jeg har i dag.

– Har du lagt en plan?

– Qatar ønsker at jeg skal bli værende til VM, for å hjelpe dem. Vi må se. Alt avhenger av hva de ønsker i Barcelona. Det er ikke til å skjule at jeg vil tilbake til klubben, det er tross alt hovedmålet mitt. Jeg har tro på at jeg kan gjøre en god jobb, for jeg har hatt mange flinke lærere i mine tidligere år.

– Noen sier at du ikke vil komme tilbake før styret har gått av, eller at Messi har forlatt skuta 

– Absolutt ikke. Begge påstandene er usanne. Jeg sa, da jeg forlot Barcelona, at jeg ikke hadde noen fiender. Det er den personen jeg er. Har aldri hatt et dårlig forhold med verken styret eller Messi. Jeg er svært takknemlig for jobben de gjør. Styret tryglet meg om å skrive under på en ny kontrakt, selv om jeg skulle forlate dem. Lionel Messi er min venn. Hvis jeg hadde vært i Barcelona, ville han vært den første jeg ville ha snakket med. Han er en person som alltid sier ting som de er. Han er en ærlig og åpen person. Jeg er takknemlig for vårt vennskap, og det ville vært en ære å få muligheten til å være læreren hans.

– De sier at en dobbel i Barcelona ikke betyr stort. Hva sier du om det?

– Å ryke ut i Champions League er tungt. Fokuset på å nå langt i turneringen er vanvittig stort, og når vi først ryker ut blir vi sinte. Jeg tror sinnet kommer av at vi ikke klarer å dominere over to kamper. Det er derfor vi blir sinte, vi Barcelona-supportere. Under Guardiola-perioden tapte vi kanskje, men følelsen var helt annerledes. Vi dominerte. Det var det som var viktigst.

– Er det pga. treneren?

– Jeg skal ikke uttale meg for mye om Valverde. Jeg vet ikke hva slags opplegg han kjører.