Da fotballsesongen 2018-2019 startet var det knyttet spenning til mange av de nye Barcelona-spillerne. Coutinho kom riktignok i januar (2018), men da hadde Barça i praksis vunnet ligaen, og Coutinho var ikke tilgjengelig for Champions League-spill. Med en god vår var forventningene høye til klubbens dyreste spiller i historien.

Inn kom også to andre brasser. Fenomentet Arthur, som alle lurte på om kunne leve opp til sammenlikningene med Xavi fra tiden i Grêmio – noe han forsåvidt har klart fint så langt, og kantspilleren Malcom, som ble kuppet i siste time foran nesen på Monchi og Roma.

Mindre forventninger var det knyttet til Arturo Vidal og Lenglet, som ble mer sett på som rotasjon- og rollespillere. Vidal skulle inn i Paulinhos tidligere rolle, mens Lenglet skulle egentlig være backup – hovedsakelig for å gi hvile til landsmann Umtiti. Det var før man visste at den nybakte verdensmesteren skulle se mesteparten av sesongen fra sidelinja grunnet skader.

Kan påvirke overgangsvinduet

Det sies at en manns død er en annens brød, og slik er det med den venstre stopperplassen til Blaugrana. Med hyppige skader på Vermaelen, i tillegg til Umtiti, har Lenglet vært selvskreven ved siden av Piqué. Og franskmannen har gjort sakene sine veldig godt, etter en litt uryddig start. Det som kunne vært et svakt ledd har blitt til en av styrkene til Barcelona, ettersom Lenglet har tatt nivået fort, og spilt veldig jevnt og kontrollert ved siden av Piquenbauer.

Lenglet er også kun 23 år gammel, og har minst fem år frem til det man regner som toppen for en midtstopper (28 – 32 år). Det gjør at Barcelona ikke trenger å være desperate på stopperplass. Om man hadde introdusert årets Barcelona-sesong til noen som aldri har sett Barça spille før hadde de sagt at Lenglet hadde vært selvskreven starter neste sesong. Men i kulissene vanker Umtiti, som har fått lite spilletid etter at han kom tilbake fra skade.

Big Sam var med på benken mot gamleklubben Lyon, men spilte ikke ett eneste minutt. Lenglet ble også foretrukket i byderbyet på lørdag, selv om Umtiti gikk rett inn på Frankrikes lag i landslagspausen – til fordel for en Laporte som har vært i forrykende form for City denne sesongen. Nå verserer det løse rykter om at Umtiti kan forlate Camp Nou i sommer. Om det er hold i disse ryktene må vi vente og se, men at Barcelona kan ha et stort luksusproblem på stopper blir mer og mer tydelig. Spesielt…

Hvis Mathijs de Ligt ankommer Camp Nou i sommer. Ajax-kapteinen virker å være hovedprioritet, sammen med spissen Luka Jovic, etter at Frenkie de Jong ble klar i januar. De Ligt kan velge og vrake blant alle toppklubber, og vil kreve spilletid dit han drar. I tillegg er Todibo på vei opp og frem. Unggutten skulle egentlig ikke komme før til sommeren, men har imponert Valverde og co. siden sitt inntog – selv om det ikke har resultert i spilletid. Trolig blir han leid ut til å begynne med, men om sammenlikningene med Varane bærer frukter kan Barcelona ha i nær fremtid ha nok en spiller som vil ønske seg minutter.

Hvem får spille de viktige kampene?

I hovedsak er det Champions League og cupfinalen som gjenstår av store kamper for Barça, samt en hjemmekamp mot tabelltoer Atlético. Der blir det spennende å se hvem Valverde foretrekker av Lenglet og Umtiti. Begge har vist at de er gode nok for å spille ved siden av Piqué. Franskmennene ønsker å spille, men hvem takler å bli vist til benken? Umtiti har fremdeles en høyre status, både blant fans og internt i laget. Lenglet visste hvilken rolle han ble hentet inn for å ha, men har blitt selvskreven i Umtitis fravær.

Hvis Valverde ønsker å spille på det trygge, noe han ofte gjør, og fortsetter med Lenglet i de store kampene, hvordan påvirker dette Umtitis ønsker for fremtiden? Eventuelt, om Lenglet nå blir henvist til benken til fordel for Umtiti, finner Lenglet seg til rette, nå som han har vist at han er god nok for enhver anledning? Og hva skal Valverde legge til grunn for vurderingen: kortsiktige resultater, blant dem det store målet om Champions League, som er det en trener (ofte) blir dømt etter? Harmonien i laget i et langsiktig perspektiv? Eller gir begge perspektivene den samme starteren?

Det ser ut til at venstre stopperplass kan bli en av de mest spennende posisjonene å følge, i et Barcelona-lag som går for alt.