Hele Argentina lå nede med brukket rygg i fortvilelse og desperasjon da frelseren Lionel Messi trakk de opp av gjørma og dro en hel nasjons skyhøye forventninger frem til VM i Russland.
Store spillere viser seg under stort press, og vanskelige omstendigheter, det var vi var vitne til i natt.
Gårsdagens motstander var ikke et formidabelt lag, de hadde ikke noe å spille for, men i kontekst så var denne kampen mye viktigere enn man tror. En argentinsk seier var nødvendig i går for å sikre en plass i VM i Russland i 2018. Argentina slet med dårlig form, og under den nye treneren Jorge Sampaoli hadde de ikke vunnet en eneste kamp så langt. Tre uavgjort på rad hadde satt laget i dødens posisjon. Til tross for en rekke utrolig talentfulle offensive spillere så var Argentina blant de svakeste offensive lagene gjennom hele VM kvalifiseringen. Presset og tyngden på Messis skuldre som landslagets stjerne var nærmest ubegripelig.
Skjebnekampen skulle spilles mot Ecuador, et lag som riktignok ikke florerer av stjernespillere, men som ofte tidligere har bydd på problemer for Argentina. En av hovedgrunnene til det er at hjemmekampene deres blir spilt ca. 2700 meter over havet i hovedstaden Quito, på en humpete og tørr gressmatte i tynn luft.
Argentinerne fikk en marerittstart på kampen og slapp inn et mål i kampens første minutt. Det så da ut til at VM-billetten holdt på å glippe fra dem. Heldigvis for Argentina har Messi landets farger i sitt hjerte, og takket være den lille trollmannen utlignet Argentina ti minutter senere. Kun minutter etter utligningen scoret Messi igjen, denne gangen etter å presset aggressivt og gjenvunnet ballen på egenhånd, og sørget dermed for at Argentina tok en 2-1 ledelse inn i pausen.
Argentina som lag hadde slitt store deler av den første omgangen mot aggressive og heltente Ecuador-spillere, og kun blitt reddet av sin nr. 10. Etter pausen ble presset mot Argentinas mål enda større, og spillerne så både nervøse og utilpass ut. Så, når befolkningen, nasjonen og samtlige Argentina-fans der ute svettet på det verste med klump i halsen og skyhøy puls, dukket geniet opp igjen. Messi fikk ballen i mellomrommet mellom midtbanen og forsvaret til Ecuador, tok et par rolige steg før han skøyt avgårde i et enormt temposkifte. Temposkiftet skaffet han de nødvendige centimetrene til å ladde venstreslegga, men suseren alle forventet ble plutselig til en silkemyk chip over en halvveis utrusende keeper i Ecuador-buret, og Messis tredje mål og hattrick var et faktum. Man kunne sikkert kjenne jorden riste hjemme i Buenos Aires, man kunne nærmest høre lettelsens kollektive sukk i den hemningsløse jublingen til sjeleglade argentinske spillere. Messi hadde gjort det utrolige, igjen. Han hadde frelst et utsultet og desperat Argentina fra skammens flod, helt på egenhånd.
VM i Russland kan være Lionel Messis siste mulighet til å vinne VM for hjemlandet sitt, noe som i følge flere forståsegpåere kreves for å oppnå samme legendestatus som Diego Armando Maradona. Messi er viden akseptert som Barcelonas beste spiller gjennom tidene, men mange mener han ikke har prestert på samme skyhøye nivå for sitt kjære Argentina. Hvorvidt landslaget evner å prestere i VM 2018 gjenstår å se, men Lionel Andres Messi er mannen som har gitt nasjonen håp og fremtid da det trengtes som mest. Kan han også dra Argentina hele veien i Russland?