Et dypdykk i historien bak presidentvalget i FC Barcelona våren 2026
Valget mellom Joan Laporta og Víctor Font ble mer enn bare et klubbvalg. Det utviklet seg til en politisk kamp om Barcelonas identitet, historie og fremtid – der både tidligere spillere, økonomiske spørsmål og klubbens mest ikoniske navn ble trukket inn i debatten.
* To forskjellige maktbaser i Barça-miljøet
Bak de to kandidatene stod ulike deler av Barcelona-miljøet nærmest som motpoler hvor man til slutt nesten ikke kunne se felles enighet om noe.
Laportas koalisjon
Joan Laporta representerte i stor grad det etablerte Barça-systemet:
- Mange tidligere styremedlemmer fra hans første periode (2003–2010)
- En del av klubbens tradisjonelle medlemsbase har alltid vært pro Laporta
- Forretningsmiljøer rundt sponsorer og finansiering av stadionprosjektet
- En sportslig ledelse som inkluderte blant andre Deco og trener Hansi Flick
Sportslig momentum siste 3 måneder hjalp utvilsomt Laportas sak. Barca er både serieleder, har gode muligheter i CL og har nylig vunnet Supercopa, i tillegg til tidvis god fotball, noe som historisk ofte påvirker presidentvalg i klubben.
Fonts støttespillere
Víctor Font forsøkte å bygge en reform støttet av hans eget team:
- Teknologigründere og yngre forretningsfolk
- Noen tidligere Barça-spillere og akademimiljøet (herunder særlig Xavi)
- Supportere som ønsket mer moderne klubbdrift og mindre presidentstyring, mer åpenhet og ærlighet.
Hans prosjekt handlet om å gjøre klubben mer profesjonelt styrt – mer lik en moderne bedrift enn et tradisjonelt medlemsstyrt system.
* Messi-saken: Fonts viktigste angrepsvåpen
Den mest eksplosive delen av valgkampen handlet om Lionel Messi, men viste det seg til slutt å bli Fonts bane, og kan det ha satt spikeren i kisten for fremtidige valg?
Messi forlot som alle vet Barcelona i 2021 på grunn av klubbens økonomiske krise. Senere var det planer om en retur i 2023 – men den ble aldri noe av. Under valgkampen hevdet tidligere trener Xavi Hernández at:
- Messi faktisk var nær en retur i 2023
- økonomien kunne ha blitt løst (i følge uttalelser fra blant annet La Liga-president Javier Tebas)
- at Laporta stoppet avtalen fordi han fryktet maktkamp med Messi (en kamp han alltid ville tape).
Font grep raskt denne historien rent politisk og gikk hardt til verks under debatten. Han oppfordret sågar Messi til å “fortelle sannheten” før valget, fordi han mente Laporta hadde gitt en falsk versjon av hvorfor returen mislyktes. Strategien var tydelig:
Hvis Laporta hadde stoppet Messis retur av politiske grunner, ville det være et enormt slag mot hans image blant medlemmene.
* Hvordan Font forsøkte å bruke klubbens legender
Fonts plan var tydelig å knytte prosjektet sitt til en slags “Barça-familie” av tidligere stjerner. Han hadde lenge presentert en fremtidsplan der:
- Xavi Hernández skulle spille en sentral sportslig rolle
- Messi kunne få en symbolsk rolle i klubben etter karrieren
- akademiet og tidligere spillere skulle få mer makt
Under valgkampen ble Xavis uttalelser om Messi-returen tolket som indirekte støtte til Fonts kritikk av Laporta. Laporta svarte aggressivt og anklaget Font for å utnytte Messis navn politisk i valgkampen, samt han uttalte seg svært tydelig i negativ forstand i retning Xavi og hans involvering i debatten. Dette var en sensitiv sak, fordi Messis arv i Barcelona er hellig blant medlemmene og mannen selv heller ikke er typen til å blande politikk inn i sporten og klubben han elsker. Det var lenge tydelig for alle som kjenner Messi at han ikke ville kommentere noe som kunne sette klubbens fremtid i fare.
* Hvorfor strategien mislyktes
Til tross for den dramatiske kontroversen og de voldsomme stikkene vant Laporta klart:
- Laporta: 32 934 stemmer (68 %)
- Font: 14 385 stemmer (ca. 30 %)
Neppe en stor overraskelse for de fleste, og flere faktorer forklarer dette:
1. Sportslig momentum
Barcelona gjør det godt sportslig og leder ligaen foran Real Madrid.
Historisk stemmer Barça-medlemmer ofte på kontinuitet når laget vinner. (Hadde valget kommet f.eks etter man ryker ut av CL og snubler i serien ville dette kanskje sett annerledes ut)
2. Skepsis til bruken av Messi til politisk drahjelp
Mange medlemmer reagerte negativt på at Messi ble brukt i valgkampen.
Strategien kunne derfor slå tilbake på Font, og gjorde trolig det da Messi valgte å ikke uttale seg.
3. Laportas personlige karisma
Laporta er en av de mest karismatiske presidentene i klubbens historie og forbindes med Guardiola-eraens storhetstid. For mange medlemmer representerer han fortsatt “det ekte Barça”, visualisert med glød, engasjement, brede glis, dansing med spillerne, joviale fremtoning og “jordnære” væremåte. Alt dette står i sterk kontrast med den tilsynelatende iskalde, kyniske, pragmatiske, stoiske businessmannen Font som i hvert fall i opptrappingen til dette valget ikke evnet å snakke opp sin egen sak. I stedet falt han for eget grep da han forsøkte torpedere Laporta, men kun traff egen skute.
* Hva dette betyr for Fonts ettermæle
Font har nå:
- tapt i 2021
- tapt igjen i 2026
Begge ganger mot Laporta, begge ganger solide tap. Forretningsmannen Víctor risikerer dermed å bli husket som “den evige utfordreren”. I Barça-politikk er det vanlig at kandidater stiller flere ganger. Men to klare tap gjør det vanskeligere å mobilisere bred støtte videre. Prosjektet hans kan leve videre og vi tror han kan forsøke igjen i fremtiden, men spørsmålet er hva med troverdigheten? Troverdigheten må jo være svekket ved at han fokuserte for mye på Laporta (nærmest utelukkende angrep på motpart) og altfor lite fokus på konkrete løsninger og egen strategi han tidligere har snakket så varmt om (se gjerne Blaugranas eget intervju med Font hvor han faktisk evner å beskrive dette på en god og forståelig måte, noe han dessverre ikke klarte under årets valg – Se video her )
Messi-strategien ble utvilsomt en politisk gamble som overhode ikke fungerte.
* Hva Laportas seier betyr historisk
Valget var historisk av én viktig grunn – det var første gang siden 1997 at en sittende Barcelona-president ble gjenvalgt. For Laporta betyr dette:
- et styrket ettermæle i klubbens historie
- en ny femårsperiode til å fullføre stadionprosjektet
- muligheten til å definere klubbens retning frem mot 2030-tallet
Hvis sportslig suksess fortsetter, kan hans tredje periode potensielt sementere ham som en av de mest betydningsfulle presidentene i Barcelonas historie.
