Dette er en artikkelserie som tar for seg Barça-stallen foran den kommende sesongen. Artikkelserien består av fire deler. Denne delen handler om troppens midtbanespillere.
DEL 1 – KEEPERE OG FORSVARERE
DEL 3 – ANGRIPERE
DEL 2 – MIDTBANESPILLERE
Dype midtbanespillere:
5. Sergio Busquets
Født: 16.07.88 (31 år)
Nasjonalitet: Spansk
Ankom: 2008, fra Barcelona B
Kontrakt: 2023
Kamper/mål 2019-20: 37/2
Jeg har vært litt motstander av det jeg opplever som en nokså massiv kritikk av Sergio Busquets de siste to sesongene. Grunnen? Den baserer seg på å peke ut svakheter han alltid har hatt (les: manglende luftstyrke, treghet, dårlig fysikk). Sergio Busquets blir også eldre, og det føles som at han løper mindre enn tidligere. Enig. Bortsett fra det har Sergio Busquets vært offer for et system som ikke har bygd seg rundt styrkene hans, og dermed heller ikke tatt hensyn til svakhetene i like stor grad. Dessuten er Sergio Busquets, som resten av laget, offer for at laget i sin helhet har blitt dårligere. Det er nemlig ikke bare supporterne som lider av at Dani Alves, Xavi Hernández, Andrés Iniesta og Neymar (m.fl.) har forsvunnet. Hvis Sergio Busquets skal spille like mye som han har gjort tidligere, som jeg mener han bør, må kanskje andre spillertyper komplementere ham. De siste sesongene har Rakitic gjort en utrettelig jobb på midtbanen. Også Vidal har vært et friskt pust. Nå trengs det trolig noe nytt.
– Matheus Fernandes
Født: 30.06.98 (22 år)
Nasjonalitet: Brasiliansk
Ankom: 2020, fra Palmeiras
Kontrakt: 2025
I januar ble Matheus Fernandes ble kjøpt fra Palmeiras for €7 millioner + €3 millioner i variabler, før han umiddelbart ble leid ut til Real Valladolid. Den unge brasilianeren beskrives som en ballvinner med defensive kvaliteter, med en eminent høyrefot. Foreløpig har Matheus Fernandes kun fått én kamp for Real Valladolid, og det er uvisst hva som venter ham neste sesong. Mitt råtips er at han blir leid ut igjen.
– Oriol Busquets
Født: 20.01.99 (21 år)
Nasjonalitet: Spansk
Ankom: 2017, fra Barcelona B
Kontrakt: 2021
Oriol ble lenge ansett for å være et av de største talentene i klubben. Denne sesongen har han spilt fast for Twente, som har oppholdt seg på nedre halvdel av æresdivisjonen i Nederland. Er for øyeblikket langt fra å være god nok til å ta en plass i førstelagstroppen.
Mulige forsterkninger:
I pivót-rollen er det etter mitt skjønn ikke behov for å hente noen utenfra. Sergio Busquets bør være lagets førstevalg også neste sesong. Utover ham mener jeg Frenkie de Jong bør få flere kamper i den posisjonen, da jeg mener nederlenderen er nær å være Busquets’ optimale arvtager. I tillegg har vi nå fått Pjanić som kanskje kan gjøre rollen bra. Hvis Rakitic skulle bli værende vil også han kunne bekle rollen.
Konklusjon:
Sergio Busquets har mer enn nok kvaliteter til å spille fast for Barcelona også neste sesong. Likevel kan det tenkes at midtbanen i sin helhet behøver mer bevegelighet og løpskraft enn det den har i dag, særlig om man har ambisjoner om å være effektive i gjenvinningsfasen. Ofte går det veldig seint både i pasningsspillet og i bevegelsene uten ball. Spørsmålet som etter min mening må stilles er: trengs det en spillertype à la Rakitic til å gjøre «drittjobben» rundt luksusspillere som Busquets og Messi? Jeg tror svaret er ja.
Indreløpere:
4. Ivan Rakitic
Født: 10.03.88 (32 år)
Nasjonalitet: Kroatisk
Ankom: 2014, fra Sevilla
Kontrakt: 2021
Kamper/mål 2019-20: 37/1
Rakitic har vært bra spiller for Barcelona siden han ankom klubben for seks år siden, men nå er det på tide at samarbeidet opphører. Han har ett år igjen av kontrakten, og har rukket å fylle 32 år. Bare Messi, Griezmann, Suárez, de Jong og Busquets tjener mer enn kroaten. Det bør jobbes iherdig for å få solgt Rakitic denne sommeren.
21. Frenkie de Jong
Født: 12.05.97 (23 år)
Nasjonalitet: Nederlandsk
Ankom: 2019, fra Ajax
Kontrakt: 2024
Kamper/mål 2019-20: 38/2
Frenkie de Jong var en av verdens beste i sin posisjon i 2018/19-sesongen. I Barcelona har han fått en annerledes rolle enn den han hadde i Ajax (og fortsatt har på landslaget), ettersom Sergio Busquets opptar pivót-rollen (som med rette omtales som «Busquets-rollen» av mange). Jeg syns de Jong har levert til godkjent, spesielt med tanke på at dette er hans første sesong i klubben – og at den til gjengjeld har vært preget av mye rør. Tidvis har nederlenderen vartet opp med spektakulære glimt, slik bare de beste kan. Jeg er sikker på at Frenkie de Jong kommer til å bli en viktig spiller for klubben i årene som kommer (med mindre han blir byttet bort, selvfølgelig), men jeg tror og håper at vi får se ham enda mer som pivót fremover. Det er nemlig der jeg tror han har størst potensial.
22. Arturo Vidal
Født: 22.05.87 (33 år)
Nasjonalitet: Chilensk
Ankom: 2018, fra Bayern München
Kontrakt: 2021
Kamper/mål 2019-20: 37/7
Mange rynket på nesa da Vidal ble hentet fra Bayern München for to år siden. Siden har han utmerket seg som en meget god og viktig spiller for laget. Vidal har hjerte, guts og tæl, og i motsetning til lagets øvrige midtbanespillere tar han viktige løp inn i motstanderens boks, hvor han også er effektiv. I tillegg er han en habil ballvinner, noe som er et viktig prinsipp i Barcelonas måte å spille fotball på. Men Vidal blir ikke yngre. Ideelt sett skulle man solgt ham denne sommeren, og heller overlatt ansvaret om å skape trøbbel foran motstanderens mål til lagets kompetente angrepsrekke, eventuelt en annen midtbanespiller med de samme ferdighetene. Spørsmålet er: har vi noen til å overta det ansvaret?
28. Riqui Puig
Født: 13.08.99 (20 år)
Nasjonalitet: Spansk
Ankom: 2018, fra Barcelona B
Kontrakt: 2021
Kamper/mål 2019-20: 8/0
Endelig har Riqui Puig begynt å spille kamper regelmessig. Ikke et sekund for tidlig. Riqui Puig tilfører Barcelona mer tempo i pasningsspillet, han har bra driv med ballen, er en bra tilrettelegger som både tør og klarer å slå gode gjennombruddspasninger, og er generelt solid når det gjelder å kontrollere spillet. I tillegg er han i ekte Barça-ånd alltid godt orientert, meget intelligent og han vet hvor og når ballen skal slås. Ferdighetsnivået er skyhøyt. Riqui Puig må riktignok bli bedre i det defensive spillet. Han fyller 21 år i august, men fortsatt fremstår han som en U16-spiller i duellspillet. Får han det mer på plass snakker vi om en spiller som kan bli topp, topp kvalitet.
30. Álex Collado
Født: 22.04.99 (21 år)
Nasjonalitet: Spansk
Ankom: 2019, fra Barcelona B
Kontrakt: 2021
Kamper/mål 2019-20: 1/0
Collado er, som Riqui Puig, en typisk Barça-spiller. Venstrebent, intelligent, tar gode valg, bra 1-mot-1 og modig i det han foretar seg. Fikk førstelagsdebuten forrige sesong, men har primært spilt for B-laget denne sesongen. Slik jeg ser det er ikke Collado aktuell for noe annet enn en rolle som stallfyll per nå. Det kan tenkes at et utlån vil være til det beste for begge parter.
– Miralem Pjanić
Født: 02.04.90 (30 år)
Nasjonalitet: Bosnisk
Ankom: 2020, fra Juventus
Kontrakt: 2024
Mandag 29. juni ble det offisielt: Miralem Pjanić skal representere «Blaugranas» farger neste sesong, selv om det kanskje skjer fire år for sent. Årsaken til at overgangen skjer er enkel: Barcelona måtte få inn om lag €70 millioner før 1. juli. For at Juventus skulle betale såpass mye for Arthur Melo var Barcelona nødt til å ta bosnieren i retur. Juventus – Barcelona 1-0. I Arthur mister klubben en spiller som bare utgjorde en liten del av klubbens skyhøye lønnsutgifter, i tillegg til en spiller som funksjonelt sett passet godt inn i klubbens måte å spille på. Han har vært svak i det siste, men totalt sett burde Arthur vært god nok til å spille fast i Barça-elleveren. Jeg, med flere med meg, mener at denne overgangen symboliserer atter en ripe i lakken til klubbens styre og dets overgangshistorikk.
Med Pjanić blir den aldrende Barcelona-troppen enda eldre. Mange mener at denne sesongen har vært hans svakeste i Juventus-trøya. I motsetning til hva de fleste trodde, har Pjanić og Sarri vist seg å være en dårlig match. Sarri er altså treneren mange culés ønsket seg som erstatter for både Luis Enrique og Ernesto Valverde, nettopp fordi han står for en lignende filosofi som den Barcelona tradisjonelt er kjent for. Pjanić er en såkalt midtbanekontrollør, altså er funksjonen hans å kontrollere og balansere spillet. Han har spilt både som dyp midtbane og indreløper i Juventus. Teknikken hans og pasningsfoten må ikke undervurderes, selv om handelen fremstår merkelig for de fleste. For alt vi vet kan hende at Pjanić får en ny vår i Barcelona, og at han klarer å tilpasse seg godt. Likevel mener jeg at Pjanić forsterker noen problemer som klubben allerede har; 1) manglende tempo og løpskraft i midtbanen, 2) ubalanse i en allerede aldrende tropp, 3) ubalanse med tanke på at vi allerede har lignende spillertyper. Hvis tanken er å spille med Sergio Busquets og Pjanić samtidig innbiller jeg meg at laget trenger en midtbanespiller som er god i presspill (gjenvinning). Jeg syns det er vanskelig å forstå planen med denne signeringen.
– Carles Aleñá
Født: 05.01.98 (22 år)
Nasjonalitet: Spansk
Ankom: 2017, fra Barcelona B
Kontrakt: 2022
Kamper/mål 2019-20: 5/0
Carles Aleñá slet med å spille seg til fast plass under Ernesto Valverde, og rett før nyttår ble han lånt ut til Real Betis. Han har ikke greid å sette fyr på Benito Villamarín, men har samtidig spilt for et lag i motgang. Aleñá har tatt sin fotballutdanning i klubben, og han forstår spillemønsteret i laget. Dessuten besitter han et høyt nivå både ferdighetsmessig og taktisk, og han tilfører kreativitet i laget. Aleñá må bli mer effektiv og toneangivende for å klare å spille seg til fast plass for Barcelona. Til nå har ikke Aleñá greid å overbevise meg. Jeg syns han mangler litt brodd, men han er fortsatt ung og kan fortsatt bli bedre. Neste sesong er han nødt til å ta ytterligere steg, hvis ikke ligger fremtiden et annet sted enn i Barcelona.
– Rafinha Alcântara
Født: 12.02.93 (27 år)
Nasjonalitet: Brasiliansk
Ankom: 2011, fra Barcelona B
Kontrakt: 2021
Kamper/mål 2019-20: 3/0
Rett før Rafinha ble leid ut til Celta i fjor høst forlenget han kontrakten sin med Barcelona. Hvorfor? Rykter vil ha det til at Rafinha brukes som et forskningsobjekt for den medisinske staben til klubben, uten at jeg skal nøre ytterligere opp under disse. Rafinha har hatt et vellykket utlån i Celta denne sesongen. Ikke minst har han (stort sett) holdt seg skadefri. Rafinha returnerer til Barcelona etter endt sesong, men det vil overraske meg om han kommer til å oppta en plass i stallen. Med det sagt: uten skadene føler jeg meg ganske trygg på at Rafinha ville vært en av midtbanespillerne med flest kamper i troppen. Skader har ødelagt karrieren hans, dessverre.
Mulige forsterkninger:
Også her vil jeg liste opp en uoppnåelig Bundesliga-spiller (ref. Alphonso Davies), nemlig Kai Havertz. Bayer Leverkusen-juvelen har over 60 målpoeng på 118 kamper i Bundesliga, og han er bare 21 år gammel. I 2019/20-sesongen har Kai Havertz etter min mening vært på hylla rett under Kevin De Bruyne i tilsvarende posisjon, sammen med spillere som Bruno Fernandes og Thomas Müller. Barcelona-laget har mistet den ene kreatøren etter den andre de siste sesongene, uten at de har greid å erstatte dem skikkelig. I Havertz ville man fått en sånn spiller, i tillegg til at Havertz har stor fart. Den tyske landslagsspilleren linkes kraftig til Bayern München, og han vil koste enormt mye å få til Catalonia. Et åpenbart førstevalg for meg, dersom det hadde vært mulig.
Donny van de Beek fikk sitt gjennombrudd som 19-åring i 2016/17-sesongen, men ble allemannseie først da Ajax tok seg til semifinalen i Champions League i 2018/19-sesongen. 23-åringen er en svært allsidig boks-til-boks-midtbanespiller med to år igjen av kontrakten med Ajax. Trolig blir han solgt i sommer. Van de Beeks evne til å ta løp inn i boksen er noe Barcelona per dato kun har i Arturo Vidal. Jeg er usikker på om van de Beek er god nok til å heve midtbanen til Barcelona, men avhengig av hva klubben har å rutte med kan han han være et bra alternativ med tanke på prislapp og funksjon.
En spiller mange har fått øynene opp for denne sesongen er Rennes’ 17 år gamle midtbanespiller Eduardo Camavinga. Unggutten har imponert med sin aggressive spillestil som omfatter duellstyrke, taklinger og driv med ball, samt meget høy treffprosent på pasningene sine. Camavinga har spilt som én av to doble seksere på Rennes’ midtbane denne sesongen. Angivelig er det Real Madrid som leder an i kampen om supertalentets signatur, og det vil nok koste mye å hente ham.
Thomas Partey nærmer seg angivelig Arsenal. Den 27 år gamle ghaneseren er en utmerket ballvinner, og har spilt som én av to doble seksere i Atlético Madrid de siste fem sesongene. Partey er løpssterk, allsidig og dessuten kjenner han ligaen godt fra før. Jeg tror at Partey kunne komplementert dette Barcelona-laget på en bra måte, selv om det må nevnes at han er litt for varierende i prestasjonene. Utkjøpsklausulen hans ligger på €50 millioner.
N’Golo Kanté er nok en løpssterk spiller som dekker enorme rom. Kanté har dessuten meget gode ferdigheter med ball, etter min mening. Dessverre har den franske landslagsspilleren rukket å fylle 29 år. I tillegg tilhører Kanté for øyeblikket et fremadstormende Chelsea-lag, og sannsynligvis ønsker han å kjempe om titler med dem. Dessuten ville han trolig blitt ganske dyr.
Du savner kanskje Thiago Alcântara (Bayern München) eller Fabián Ruiz (Napoli) på denne lista? Jeg mener at begge åpenbart har flere av kvalitetene som kreves for å spille for Barcelona, men akkurat nå er det ikke de spillertypene jeg føler at midtbanen trenger mest. Thiago er dessuten for gammel etter min mening.
Konklusjon:
Det er to ting jeg mener Barcelonas midtbane mangler per dato; kreativitet og løpskraft. Med Sergio Busquets har laget et utmerket balansepunkt og en utsøkt ballfordeler, men laget mangler en spiller til å dekke rommene som oppstår der Messi forlater sin høyre flanke, og der høyrebacken går høyt for å holde bredden i Messis fravær. Laget savner også kreativiteten Iniesta tilførte i sin tid. De to siste sesongene har Arturo Vidal vært viktig med tanke på løpene han tar inn i boks.
Slik jeg ser det bør Barcelona ha fem-seks spillere i troppen som kan bekle indreløperrollen. Disse må også ha forskjellige funksjoner. Frenkie de Jong er den ene. Som sagt ønsker jeg å se ham enda mer som pivót, men primært bør nederlenderen ta den ene indreløperrollen neste sesong. Miralem Pjanić er ubønnhørlig den andre. Jeg har liten tro på en dynamisk midtbane med Pjanić, Busquets og de Jong. Maks to av dem bør spille samtidig. Riqui Puig er per nå den spilleren jeg mener bør ta den andre plassen som indreløper. Ja, han har masse å gå på, men Riqui Puig representer en funksjon denne midtbanen har lite av, nemlig kreativitet i siste tredjedel. Dessuten er klubben nødt til å satse mer på de unge – med alt det innebærer. Carles Aleñá syns jeg bør være en naturlig utfordrer til Riqui Puig. Med de fire har Barcelona to kontrollører (F. de Jong og Pjanic) og to kreatører (Riqui Puig og Aleñá). Det er mulig veien til førstelaget fortsatt blir for lang for Álex Collado. Etter min mening er Collado ferdig for Barcelona B. Enten må han bli værende for å pushe Riqui Puig og Aleñá, eller så må han leies ut – helst til en annen La Liga-klubb.
Rakitic har vært en bra spiller for klubben i mange år, men denne sommeren er han nødt til å bli solgt. Han er for gammel, han tjener mye og han har en hierarkisk posisjon i laget som ikke står i forhold til sitt faktiske bidrag. Det er mye som tyder på at en ukultur i spillergruppa har fått lov til å vokse frem. At den ukulturen brytes opp er veldig, veldig viktig. Hvis ikke kan man glemme å bygge laget i en positiv retning. Spillerne som representerer denne kulturen er blant andre Messi, Suárez, Piqué, ter Stegen, Busquets, Jordi Alba og Rakitic. På sikt ønsker jeg at kun Messi, ter Stegen og Busquets gjenstår av disse. Arturo Vidal er enda eldre [enn Rakitic], men etter min mening også enda viktigere. Ingen av de nåværende midtbanespillerne i troppen kan erstatte Vidals funksjon. Likevel mener jeg bestemt at også han bør selges nå i sommer. Barça er nødt til å fornye stallen, og da er Vidal rett og slett nødt til å gå.
Spillerne jeg har listet opp som potensielle overgangsmål kan deles inn i to kategorier; ryddegutter og poengplukkere. Av alle som er nevnt er bare Havertz og van de Beek poengplukkere, mens Camavinga, Partey og Kanté er ryddegutter. Så er spørsmålet: hva bør prioriteres? Skal midtbanens kreative ansvar pålegges to unggutter (Riqui Puig og Aleñá) som knapt har spilt kamper for førstelaget? Eller har man nok defensive kvaliteter i Busquets, Pjanić og de Jong til at man kan fokusere på å forsterke midtbanens behov for mer kreativitet. En slik signering vil gå på bekostning av blant andre Riqui Puig. Jeg syns det er vanskelig å besvare det spørsmålet, men hvis jeg måtte tatt et valg ville jeg først sett på hvilke spillere som var mulige å hente inn. Kai Havertz er for meg et udiskutabelt førstevalg. Trolig blir han alt for dyr, særlig ettersom det er enda mer prekært å erstatte Luis Suárez. Med tanke på allsidigheten til van de Beek i kombinasjon med pris tror jeg at han ville vært en bra signering. Begge disse ville erstattet mye av det man mister i Arturo Vidal. Om man skulle tenkt helt annerledes syns jeg også Camavinga ville vært en strålende signering. Med ham hadde Lionel Messi og den som skal bekle høyrebackrollen fått god dekning. I tillegg er Camavinga (åpenbart) et utviklingsprosjekt. Spørsmålet er om han vil selv, og ikke minst om han ville blitt for dyr. Mest sannsynlig blir Camavinga værende i Rennes i minst én sesong til.
Midtbanespillere oppsummert:
Sergio Busquets skal vi prise oss lykkelige over (fortsatt). Utover ham kan både Frenkie de Jong og Miralem Pjanić vikariere i hans rolle. I indreløperposisjonene har vi per nå nevnte de Jong og Pjanić, i tillegg til Riqui Puig, Aleñá og eventuelt Collado. Jeg syns at klubben bør selge Rakitic og Vidal, og jeg tror at en boks-til-boks-spiller som van de Beek vil være en god signering, prisen tatt i betraktning. Den optimale midtbanetreeren for meg ser slik ut; Frenkie de Jong, Sergio Busquets og Riqui Puig.
*Kamper/mål er oppdatert til og med 1/7-20.
